For bare fire år siden virket piratnettverkene på internett nærmest som en ustoppelig virus-epidemi. Nesten en tredjedel av absolutt all datatrafikk i verden besto av ulovlig kopiert film og musikk gjennom såkalte fildelingsnettverk.
Musikkbransjens inntekter på innspilt musikk har stupt med nesten 40 prosent på ti år, og mange har sett beksvart på fremtiden. Bransjen slo tilbake med enorme erstatningskrav i USA og overvåking av nett nettadresser i Norge. Man har brukt store ressurser på å forsøke å få tatt og dømt fildelere.
Men nå ser det ut til at spillet har endret seg, og ting har skjedd raskt. Siden 2007 har trafikken i fildelingsnettverkene sunket fra 30 til 4 prosent av verdens internettrafikk, viser tall fra sikkerhetsselskapet Arbour Networks. Det er et dramatisk fall - men hva er det egentlig som har skjedd?
Les også kommentaren: Bedre enn gratis
Seier utenfor retten
Man kunne pekt på seiere i retten, som da et av verdens største fildelingsnettsteder, The Pirate Bay, ble dømt i svensk Tingrett for brudd på opphavsrettslovgivning. Men nettstedet er fremdeles oppe, og forkl#229en er trolig enkel - folk har fått et bedre alternativ.
– Vi fokuserer på å skape verdier av digital distribusjon fremfor å bruke mye tid på pirater og piratkopiering. Men det er ikke tvil om at streaming har tatt mye av trafikken som pirater sto for tidligere, sier digitalansvarlig i EMI, Daniel Ursin Haugen til Dagensit.no.
De såkalte streamingtjenestene lar typisk brukerne lytte til så mye musikk de vil, fra et gigantisk musikkbibliotek, mot en fast avgift i måneden. Noen tjenester har også gratisversjoner som er reklamefinansiert. Hvis man først abonnerer på en slik tjeneste ser trolig mange ingen grunn til å bevege seg ut på kant med loven og laste ned ting av usikker kvalitet.
Her i Norden har musikktjenestene Spotify fra Sverige og norske WiMP blitt store på kort tid.
– Vi har vært tidlig ute i Norden med streamingtjenester. I tillegg har det vært sterk overlapping mellom de som var pirater og de som først tok i bruk streamingtjenester. Vi har også klart å rekruttere de som er mest villige til å betale for musikk til tjenestene, sier Gjermund Moastuen, markedssjef i Universal Music til Dagensit.no.
Nå blir det penger av det
Pessimismen ser ut til å snu mot mer fremtidstro og teknologioptimisme i bransjen, og slik var det ikke da Spotify først kom på markedet. Da gikk flere artister ut og snakket om at streamingtjenestene bare ga dem småpenger.
– Det er helt klart penger i streaming og nedlasting av musikk nå. Det kompenserer ennå ikke for nedgangen i salget av fysiske musikkprodukter, men det kommer til å gjøre det om ikke alt for lenge, sier Moastuen, i Universal Music, til Dagensit.no.
Streaming er en teknologi hvor musikk spilles av over en nettilkobling uten å lagres som en musikkfil på pc-en eller mobilen. Sammen med nedlasting av sanger og album utgjør dette sekkeposten digital distribusjon av musikk.
Kan nesten leve av digitalt alene
Elektronikaprosjektet Ugress er en av artistene som har et godt forhold til digital distribusjon. I over ti år har Gisle Martens Meyer, artisten bak Ugress, gjort musikken sin lett tilgjengelig digitalt både på egne nettsider og gjennom nedlastingstjenester og tjenester som Spotify. Nå er Spotify hans største inntektskilde.
– For et års tid siden tok streaming igjen nedlasting for min del. Jeg tror det skyldes delvis at jeg er en nisjeartist og delvis at jeg er villig til å prøve nye ting, sier Meyer til Dagensit.no.
Han sier at nedlasting gir en relativt høy inntekt rett etter en albumlansering, mens streaming gir en mer løpende inntekt.
– Hvis veksten fortsetter de neste to årene som de siste to kan jeg tjene nok til å leve av digital distribusjon alene, sier Meyer.
Han påpeker at de langsiktige inntektene som skapes av streaming innenfor en rimelig tidsramme går opp i opp med de kortsiktige inntektene fra nedlasting av et nytt album.
– Det er for tidlig å dokumentere dette med statistikk ennå, men alle indikatorer peker den veien, sier Meyer.
Les også kommentaren: Bedre enn gratis (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.