Finnes det noen du vil møte i nærheten? Det trenger ikke være venner – gjerne folk du kan gjøre business med, noen med felles kjente eller som deler interesser? Den nye mobilappen Sonar lover å finne dem for deg – og gi deg både bilde og litt informasjon om ”offeret” med på kjøpet.

- Du åpner opp Sonar, og vi forteller deg at fyren som sitter overfor deg er Facebook-venn med din romkamerat fra universitetet, han som står ved jukeboksen er en venturekapitalist du følger på Twitter og den søte jenta i baren liker også Arcade Fire og Hemingway, forklarer grunnlegger Brett Martin.

Informasjonen henter Sonar fra Facebook og Twitter, mens posisjonen til de du skanner er hentet fra Foursquare. Flere informasjonskilder legges til fortløpende. Dette kan være kjekt. Men andre kan også scanne deg, og ønsker du egentlig det?

Heldigvis er slike tjenester noe du kan melde deg av. Det kan det imidlertid snart være slutt på, hvis teknologien skrus sammen på en litt annen måte.

Ett blikk er nok?
Sjansene er store for at fremmede du møter på gaten eller butikken du går inn i snart vil vite ”alt” om deg, mener Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.

- Vi må regne med at det blir mye av det. Det er mer spørsmål om når det kommer og i hvilken form og til hva, sier Waterhouse.

Hvis dette slår til kan et øyeblikk være nok – ett millisekunds visning av ansiktet foran kameraet, eller en noen sekunders stemmeprøve. Selv måten du går på kan analyseres og brukes til å gjenkjenne deg. Og sammen med navnet ditt dukker det opp opplysninger om forbindelser, kilder på nett som nevner deg, hvem vennene dine er, familien og kanskje din kjøpshistorikk, sammen med en kjedelig historie fra din frie ungdom. At man tar bilder av folk og finner ut hva de gjør og tjener tror jeg ikke er sosialt akseptert, Bjørn Erik Thon

”Spionen” kan være en butikk som vil vite hva de skal tilby kunden som nettopp vandret inn, det kan være nysgjerrige privatpersoner med en enkel smartmobil på trikken, en ”golddigger” på byen – eller noe mye verre.

 Tilgjengelig teknologi
Waterhouse påpeker at teknologiene allerede finnes – nå handler det bare om hvordan bitene settes sammen.

- Google har laget søkemotorfunksjonalitet der du tar bilde av noe og gjennom søk får vite hva det er. Dette er det samme, sier han – forskjellen er bare at du får vite hvem det er.

Han viser også til Facebook, som nylig la inn funksjonalitet for ansiktsgjenkjenning i sin tjeneste. Tjenesten er pratktisk – den gjør at venner som legger ut bilder av deg automatisk får forslag til hvilke personer som finnes på bildet. Nå kan alle bli like gjenkjennelige som Jens Stoltenberg, Torgeir Waterhouse.

Men konsekvensen av denne typen teknologi kan bli at ansiktet ditt fungerer som et pass du bærer åpent over alt. Det kan leses av alle som har tilgang på en database der ditt bilde er knyttet til ditt navn.

Alt man trenger er altså en database over navn og noe gjenkjennelig ved din kropp, og en mobil eller noe annet som kan fange det opp og sende det inn til analyse.

Sosialt uakseptabelt
Datatilsynssjef Bjørn Erik Thon mener dette egentlig er en forlengelse av et fenomen som for lengst har blitt en folkesport – å ”google” folk, bare at man eventuelt vil kunne gjøre det med ukjente på gaten.

-Men en ting er hva som er mulig, noe annet er hva som er sosialt akseptert. At man tar bilder av folk og finner ut hva de gjør og tjener tror jeg ikke er sosialt akseptert i dag, og jeg er ikke helt sikker på at vi kommer dit, sier han.

 

Enkelt å si nei?
Thon påpeker dessuten at det ikke er gjort over natten å bygge en global database over navn knyttet til bilder, og enda vanskeligere å gjøre det med stemmegjenkjenning eller ganglag.

De som kommer nærmest er nok Facebook. Deres ansiktskjenning er ifølge Thon allerede erklært ulovlig av en tysk domstol og også han er bekymret. Men selv mener han det er greiere å snakke med Facebook enn å dra dem til retten, og han leder nå en nordisk gruppe datatilsyn som nylig sendte Facebook 41 spørsmål, blant annet knyttet til ansiktsgjenkjenning.

-Utviklingen går så fort at det er en vanskelig øvelse å regulere dette og få en presis formulering av reglene. Vi har laget en gruppe og forsøker å jobbe sammen med disse selskapene, sier han.

Han forteller at en av utfordringene her er at folk frivillig legger ut informasjon om seg selv. Spørsmålet er da om folk vet hva det innebærer, og om de får enkle måter å si nei på.

-Du skal kunne velge å si nei, og si nei til enkelte ting som ansiktsgjenkjenning, uten å melde deg helt ut, og det skal være enkelt, sier Thon.

Det kan være bra også
En konsekvens av de nye teknologiene er at verden blir mindre, som en global landsby.

-Tidligere var det lettere for politikere å gå på gaten. Så kom tv- og flere kjente dem igjen. Nå kan alle bli like gjenkjennelige som Jens Stoltenberg, sier Waterhouse.

Mange ser dette som en skrekkvisjon. Waterhouse mener det ikke nødvendigvis trenger å være ille.

-Det er snakk om å flytte den teknologien man har i nettbutikken inn i den vanlige butikken. Det er dette som gjør Amazon.com til en god opplevelse. Det er også mange som har rosenrøde fortellinger om kjøpmannen på hjørnet som kjente deg igjen – og ga deg god service. Her får man det samme, sier Waterhouse.

Det vil nok føles rart hvis noen tiltaler deg ved navn i en klesbutikk du aldri har vært i, men det kan være du liker at de vet hvilken buksestørrelse du vanligvis bruker – ikke minst hvilken størrelse kjole eller skjorte du skal kjøpe til din bedre halvdel. Waterhouse nevner legevakten som et sted der det kan være greit at legene ser hvem du er. Han mener det er positivt hvis man får et ekstra servicelag man kan benytte seg av, men at det er klare muligheter for misbruk som begrenser folks muligheter.

Registrert før du er født
Waterhouse mener dette vil komme, enten vi ønsker det eller ikke.

-Kunne man ikke sagt at bruk av biometrisk identifisering ikke er lov i dette landet?

- Jo, og det kunne vært riktig å si at man måtte ha konsesjon, sier han, men han mener et forbud vil være vanskelig å håndheve.

Vis alle stillinger

Thon er spesielt opptatt av hva slags annen informasjon som legges ut på nett og kobles sammen – og at folk må være klar over hva de gjør. Det legges ut stadig mer.

- Det er først nå folk lever de teknologiske livene. Hele studietiden levde jeg uten dette, men nå legges det igjen spor fra før barn blir født, fra ultralydbildene. Ser du 25 år inn i fremtiden så vil det som finnes på nett om den jenta eller gutten være veldig annerledes enn i dag, sier Thon.

Les også om:
<b>Forlanger åpenhet fra Facebook</b>
App-ene overvåker deg
Apps-brukere mest nervøse for spioner (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.