Norge har generelt mer enn nok sol til at solceller vil lønne seg, men det er nødvendigvis begrenset produksjon på vinterstid. Det gjelder særlig solcellene på flate tak, som lett blir dekket av snø. Men nå kan solcellene bli vekket fra vinterdvale og få ny funksjonalitet: Ved å sende strøm inn i solcellene kan man smelte snø og erstatte dyr, manuell snømåking.
Tidligere har man unngått å installere solceller på en del tak fordi det kan være vanskelig å måke. Men nå kan man isteden bruke solcellene til å unngå snølastproblemene og øke sikkerheten. Det norske selskapet Innos as har utviklet en teknologi der man sender strøm (fra nettet) gjennom solcellene mens de er dekket av snø. Motstand i solcellene gjør at de blir varme og kan smelte snøen som ligger oppå. Innos har døpt teknologien «Weight Watcher».
I tester gjort av selskapet selv på et kommersielt solcelleanlegg hos Asko Norge på Kalbakken i Oslo har de smeltet rundt to kilo snø per time per kvadratmeter. Dette tilsvarer rundt to cm nysnø i timen.
Hvor raskt man kan smelte er imidlertid veldig avhengig av lufttemperatur, vind og snøtype. Naturlig nok vil det kreve mye mer energi å smelte snø i ti minus grader.
Universitetet i Oslo og Institutt for Energiteknikk har også testet teknologien i laboratorium, og resultatene bekrefter at temperaturen til solcellepanelene blir høy nok til å smelte snø når lufttemperaturen ikke er altfor lav. Solcellepanelene som benyttes er sertifisert for smelting, og gjennom de to vintersesongene teknologien har vært testet i praksis, er det ikke avdekket skader på modulene i forsøkene.
Innos gir normale garantier for solcellepaneler som tar i bruk denne teknologien.
Det neste spørsmålet som melder seg er om snøsmeltingen også kan være gratis – altså om økt produksjon på solcelleanlegget som følge av snøsmeltingen kan betale tilbake energien og kostnaden ved å smelte snøen.
Ser man kun på tilbakebetalingstid i form av energi, vil denne generelt være kort, særlig fra mars måned og utover våren. Nøyaktige tall vil avhenge veldig av forholdene under og etter smelting.
Hvis man smelter i desember, vil det i utgangspunktet ta veldig mange av våre lysfattige desemberdager å tjene inn igjen kostnadene. Men det er sannsynlig at smelting i desember vil redusere den totale snømengden på solcellene og føre til at solcellene blir snøfri tidligere på våren. Da vil man fortsatt kunne vinne energi på å smelte bort snøen.
Ser man derimot på økonomien, betaler de fleste store strømkunder ikke bare for strøm, men også for hvor mye strøm de tar ut på en gang – effekten. Prisen på effekt beregnes fra den høyeste målte effekten i løpet av en kalendermåned, ganget med netteiers effektpris. Dersom smeltingen gir den høyeste effekttoppen i løpet av måneden vil dette føre til en betydelig økning i smeltekostnad, og dermed gjøre smeltingen i ulønnsom.
Økonomisk sett er det derfor gunstig å legge smeltingen til tidspunkter der det ellers er lite forbruk på bygget.
I en smelting gjort på Kalbakken i mars i fjor oppgir Innos en energitilbakebetalingstid på 2,5 dager. Smeltingen ble gjort på en lørdag, som har mindre aktivitet og dermed lavere forbruk, og unngikk dermed å øke høyeste månedlig effekt ved smelting. Selv om dette bare er en enkelt test, indikerer det at det kan være mulig å tjene inn kostnadene for snøsmelting ved smart kontroll av systemet.
En mulig lønnsom taktikk kan dermed være «forebyggende smelting», hvor man gjør flere mindre smeltinger etter hvert som snøen faller. I tillegg vil forebyggende smelting holde den gjennomsnittlige vektbelastningen på taket på et lavere nivå gjennom vinteren og dermed gi større reservelast ved plutselige, store snøfall.
Solceller på taket kan derved løse to ting på en gang: grønn, kortreist og rimelig strømproduksjon på vår, sommer og høst, og effektiv snørydding om vinteren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
