Selskapet produserer en støvel som «suger» blod ned i beinet – og skal gi raskere sårheling for pasienter med lite blodgjennomstrømming.
DN skrev om Otivio våren 2016, da selskapet hentet 27 millioner kroner fra en svært variert investorgruppe – med tidligere næringslivstopper som tidligere Hydro-sjef Egil Myklebust, tidligere DNB- og Nycomed-sjef Svein Aaser, tidligere Yara-sjef Thorleif Enger og tidligere Aker Kværner-sjef Inge K. Hansen som de mest fremtredende navnene.
I løpet av sommeren 2016 sikret selskapet seg også 19 millioner kroner i finansiering gjennom EUs gründerordninger.
Siden den gang har selskapet jobbet med å dokumentere sårhelingseffekten gjennom kliniske studier, utvikle neste generasjons utstyr, og å lansere produktet «FlowOx» i markedet.
Nå kan gründer Iacob Mathiesen og administrerende direktør Andreas Mollatt bekrefte at selskapet gjennom deres foreløpige studier har dokumentert at deres støvel, «FlowOx», gir økt blodstrøm og sårheling hos pasienter som bruker støvelen jevnlig.
Dårlig blodgjennomstrømming i ben fører ofte til sår som ikke vil gro, og i verste fall amputasjoner. Pasienter rammet av perifer arteriesykdom er derfor hovedmålgruppen til Otivio. Dette er gjerne eldre, diabetikere og røykere – derav uttrykket «røykeben».
Gjennom nåløyet
Selskapet har gjort flere kliniske tester i samarbeid med blant annet Sunnaas sykehus og Oslo universitetssykehus Aker.
De to norske sykehusene, samt det irske sykehuset St. Vincent's University Hospital i Dublin, er nå kommet på Otivios kundeliste.
– Det er ikke mye. Det er noen få systemer, men det hjelper mye. For oss er det en kjempemilepæl. Det viser også at det går an å få det offentlige til å ta i bruk ny teknologi. Det er et utrolig trangt nåløye å komme seg til salg, og det har vi klart nå, sier Mollatt.
DN har i flere omganger satt søkelyset på hvordan norske gründerselskaper innen helseteknologi sliter med å få det offentlige til å kjøpe inn deres produkter. Gründerne har ofte pekt på rigide anbudsprosesser som en årsak – noe også Otivio har opplevd.
– Det snakkes utrolig mye om innovative innkjøp og at sykehusene skal ta i bruk ny teknologi. Det ender stort sett med at man tester det ut litt, gjennom piloter, og så blir det med det, sier Mollatt.
Både han og Mathiesen mener samarbeid med enkeltpersoner på Sunnaas og Aker var avgjørende for at produktet nå er tatt inn i varmen.
– Det er helt spesielle personer som prøver dette ut og er engasjert, og så drar de lasset, sier Mathiesen.
Selskapet har til nå levd på investorers penger. Akkumulert er underskuddet siden 2010 på 23 millioner kroner. Men selskapet hadde ved utgangen av 2016 en egenkapital på nærmere 20 millioner kroner.
«Fikk en «boost»»
Avdelingsoverlege på Sunnaas, Ingebjørg Irgens, forteller til DN at sykehuset tok i bruk Otivios produkt på pasienter med ryggmargsskade, nedsatt blodsirkulasjon og fotsår.
– Vi så etter noe tid at det virket som om tilhelingen fikk en «boost» og grodde, sier Irgens.
Hun understreker at Sunnaas har andre behandlingsmåter som ligner på Otivios «FlowOx», som er en form for undertrykksbehandling.
Hun mener løsningen både har konsekvenser for livskvaliteten til dem som bruker Otivios produkt, og at produktet også kan være kostnadsbesparende for samfunnet.
– Bandasjemateriell og andre produkter som blir brukt i sårheling, er som oftest kostbare. Man bruker også mye ressurser i sårstell. I verste fall kan det også ende med amputasjon av føtter, der sår forverrer seg, sier Irgens.
Hun mener at det at Sunnaas har fått produktet og styrt utprøvingen på pasienter selv, i henhold til de krav Regional Etisk Komite og Helsinkideklarasjonen setter, har bidratt til at utprøvingen har skjedd forsvarlig.
– Alt har vært helt overlatt til oss. Nå har vi akkurat kjøpt inn utstyret og begynt å bruke det på noen pasienter. Vi følger opp pasientene tett i en behandlingsfase, med hyppige kontroller, sier Irgens.
«Fases inn»
Leder for sirkulasjonslaben ved Oslo universitetssykehus Aker, Jonny Hisdal, sier at sykehuset har hatt en doktorgradsstipendiat som har gjennomført et prosjekt med «FlowOx» – på ulike pasientgrupper – med positive resultater.
Etter en såkalt minimetodevurdering er sykehusets konklusjon at det per i dag ikke finnes sterk nok dokumentasjon for at Otivios produkt har en effekt, etter de medisinske standardene som norske sykehus følger – det vil si «evidence based medicine».
Derfor er ikke «FlowOx» en del av en etablert behandlingsmetode enda, men Aker har likevel kjøpt inn to systemer fra Otivio – som man vil ta i bruk.
– Konklusjonen er at vi skal prøve å fase det inn og få mer erfaring med det. Primært skal det brukes på pasienter som ikke har andre alternativer, der man har sår som ikke vil gro, sier han.
Hisdal understreker at døren er åpen for at løsningen kan bli en etablert behandlingsmetode i fremtiden, om erfaringer og resultater er gode – og flere kliniske studier dokumenterer positive resultater.(Vilkår)
