Den sveitsiske etterretningstjenesten fastslår i sin nyeste trusselvurdering at Sveits er en av landene i Europa med det høyeste antallet russiske etterretningsoffiserer som opererer under diplomatisk dekke.
Tjenesten fastslår det også som «svært sannsynlig» at så mye som en tredjedel av de om lag 220 personene som er akkreditert ved russiske diplomatiske og konsulære poster i Genève og Bern som diplomatisk eller teknisk og administrativt personell, jobber for de russiske etterretningstjenestene.
Rundt regnet tilsier dette minst 70 aktive spioner som jobber for Russland under diplomatisk dekke.
Antallet spioner går ikke ned
Opplysningene fremgår i «Sicherheit Schweiz 2013», den ferskeste ugraderte situasjonsrapporten fra den føderale sveitsiske etterretningstjenesten Nachrichtendienst des Bundes, knyttet til sikkerhetsbildet i Sveits.
De russiske etterretningstjenestene som opererer i utlandet utgjør hovedtrusselen mot Sveits i form av spionasje, ifølge den sveitsiske etterretningstjenesten. Dette på tross av at de russiske etterretningstjenestenes kapasitet skal ha blitt betydelig svekket i både Europa og Nord-Amerika i kjølvannet av det mislykkede drapsforsøket på den russiske dobbeltagenten Sergej Skripal og hans datter Julia.
De to ble forsøkt forgiftet av agenter fra den militære russiske etterretningsorganisasjonen GRU i mars 2018. Nyheten om hvordan de falt om i en park i Salisbury i England, hvor de bodde, etter å ha vært på en pizzarestaurant og innom en lokal pub gikk verden rundt.
I kjølvannet av denne hendelsen ble et stort antall russiske etterretningsoffiserer som jobber under diplomatisk dekke utvist fra en rekke land- men ikke Sveits, ifølge rapporten fra den sveitsiske etterretningstjenesten: «I Sveits har antallet russiske etterretningsoffiserer forblitt stabilt» heter det i rapporten.
Kort tid etter Russlands invasjon av Ukraina ble nærmere 500 russiske diplomater utvist fra ulike europeiske land våren 2022, beskyldt for spionasje. Men Sveits valgte å unngå dette.
Den russiske krigen mot Ukraina skal likevel ha formet hele sikkerhetssituasjonen i landet siden februar 2022, ifølge rapporten. Flere sveitsiske statsborgere og selskaper er blitt sanksjonert av USA for angivelig å være en del av et internasjonalt nettverk som skaffer vestlig teknologi som støtter det russiske militæret, teknisk utstyr til russiske etterretningstjenester, eller tjenester for sanksjonerte oligarker siden krigens start.
Økonomisk spionasje
Selv om de befinner seg i Sveits, er det ikke nødvendigvis utelukkende sveitserne som de russiske etterretningsoffiserene spionerer på, skal vi tro rapporten. En av årsakene til den sterke tilstedeværelsen av russiske etterretningsoffiserer er ifølge trusselvurderingen landets rolle som vertskap for internasjonale organisasjoner.
At russiske spioner er så tallrike i Sveits kan dermed i gitte situasjoner ha ringvirkninger for sikkerhetssituasjonen til de mange utenlandske statsborgerne i det fredelige alpelandet, spesielt de som kan ha tilknytninger til områder av en viss strategisk betydning.
«Når det kommer til økonomisk spionasje, må man anta at antallet uoppdagede tilfeller er ganske høyt» fastslår Det føderale departementet for forsvar, sivil beskyttelse og idrett.
I sin advarsel til næringslivet, skriver departementet at landet er et attraktivt mål for utenlandske spioner, samt at spionasjen i noen tilfeller hverken blir oppdaget eller rapportert: «Noen bedrifter nøler med å rapportere spionasjeforsøk til myndighetene når de oppdager det. De frykter avsløring av deres forretnings- eller produksjonshemmeligheter, samt et tap av omdømme, som kan påvirke deres markedsandeler».
DNs oversikt viser at 65 rike nordmenn har flyttet til skatteparadiset i Alpene frem til nå. Sammen eier de nyinnflyttede nordmennene virksomheter og verdier for over 47 milliarder kroner. Flere av dem er involvert i beslutninger som kan ha en viss betydning også for Norge.
Forventer mer fra Kina
På en pressekonferanse tidligere i sommer uttalte Christian Dussey, sjefen for den sveitsiske etterretningstjenesten at han forventer en økning av kinesisk spionasjeaktivitet i Sveits fremover. Dussey sier at slike aktiviteter også skjer gjennom deltagelse i kinesiske politiske, økonomiske og kulturelle organisasjoner og foreninger i Sveits.
«Det er svært sannsynlig at de kinesiske etterretningstjenestene i større grad bruker ikke-diplomatisk dekke enn de russiske tjenestene gjør. Deres personell jobber hovedsakelig under dekke som forskere, journalister eller forretningsfolk» skriver den sveitsiske etterretningstjenesten i trusselvurderingen.
Graderer ikke antallet
Sveitsiske myndigheter mener trusselen mot Sveits forblir høy og at den hovedsakelig stammer fra statlige aktører tilknyttet etterretningstjenestene til Russland og Kina – en konklusjon som ikke skiller seg spesielt fra Norges.
Det som imidlertid gjør Sveits rapport noe annerledes fra andre lands trusselvurderinger, er etterretningstjenesten går til det skritt å tallfeste helt åpent det nøyaktige antallet russiske spioner tjenesten mener «svært sannsynlig» er aktive i landet, fremfor å la dette forbli gradert informasjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.