Onsdag kveld ble en omstridt lov om overvåking vedtatt av den svenske Riksdagen, med 143 stemmer for og 138 mot.
Loven har skapt massive protester i Sverige, og på onsdag foregikk det demonstrasjoner foran Riksdagen mot en lov mange tror vil føre til de reneste 1984-tilstander og utgjøre en alvorlig trussel mot personvernet.
Les også: Kan få overvåkingssjokk
Den såkalte FRA-loven (etter Forsvarets Radioanstalt) er ikke ment for overvåking av svenske innbyggere, men skal overvåke internasjonal trafikk - blant annet for å forhindre terrorvirksomhet. Ifølge IDG.se går veldig mye av internett-trafikken fra blant annet Russland og andre østblokkland via Teliasonera i Sverige, noe som gjør det mulig å avlytte trafikken via Sverige.
Den nye loven har fått mye kritikk, og loven ble etter protester fra medlemmer av den svenske koalisjonsregjeringen sendt tilbake til Forsvarskomiteen for å gjennomgås på nytt. Etter noen mindre justeringer i loven ble den altså vedtatt nå på onsdag.
Overvåker tele- og datatrafikk
Den nye loven pålegger operatørene å gi FRA tilgang til all tele- og datatrafikk som passerer landets grenser, innen 1. oktober 2009. Myndighetsorganer som for eksempel det svenske forsvaret, politiet eller tollvesenet kan så gi FRA i oppdrag å overvåke datatrafikk, etter å ha søkt tillatelse hos Försvarets underrättelsesnämnd.
Også den svenske regjeringen kan gi FRA overvåkingsoppdrag, men de behøver ikke å søke om tillatelse.
Ettersom det er utenlandsk trafikk som skal overvåkes, skal svensk trafikk filtreres bort - i hvert fall så lenge den ifølge Forsvarsdepartementet "ikke er relevant i forhold til overvåkingens formål". Mange motstandere av loven er imidlertid kritisk til om hvorvidt dette vil fungere godt nok i praksis.
Den svenske Helsingforskomitéen er svært kritiske til loven, og mener loven strider mot den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, fordi den tillater altfor omfattende overvåking på altfor vage grunner.
EUs datalagringsdirektiv
Den svenske loven er relevant i forhold til debatten rundt EUs såkalte "datalagringsdirektiv", som kan bli innført også i Norge.
Datalagringsdirektivet pålegger EU-land å lagre opplysninger om alle telefonsamtaler, e-post og internett-trafikk, slik at dette kan brukes i forbindelse med etterforskning. Hensikten er å forhindre kriminalitet og terroraktivitet.
Norske myndigheter skal i løpet av året avgjøre om også Norge skal innføre dette direktivet, som allerede er innført i en rekke EU-land. Danskene har godtatt direktivet, mens verken Norge eller Sverige har behandlet det ferdig.
For Norges del er det en viss mulighet for at vi kan slippe direktivet, ettersom det er mulig direktivet ikke automatisk omfattes av EØS-avtalen. Datatilsynet stiller seg skeptisk til direktivet, mens IKT-Norge mener Norge bør utsette implementeringen for bedre å kunne utrede konsekvensene.
Les også: Kan slippe EUs datalagringsdirektiv
Informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet sier ifølge Computerworld at svenskene med sin FRA-lov faktisk går lenger enn det som ligger i datalagringsdirektivet.
- Dette minner mer om Echelon-systemet i USA og lignende systemer for total overvåking, sier Skåra.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.