Tidligere denne uken sa rektor Universitetet i Bergen Dag Rune Olsen til DN at det ikke har vært noen interesse for å satse på sikkerhet og kryptologi fra politisk hold.

– De kan bestille. Det er ikke verre enn det, uttalte rektoren.

Nå går Kunnskapsdepartementet til motangrep og truer med å kalle rektoren inn på teppet.

«Tøysete bemerkning»

– For det første har vi gitt studieplasser og rekrutteringsstillinger øremerket ikt-sikkerhet. Det burde man få med seg før man kritiserer oss for ikke å ha sendt noen bestilling. For det andre er det lenge mellom hver gang jeg hører en universitetsrektor underminere det systemet vi har for dimensjonering av både studieplasser og stipendiatstillinger på den måten, sier statssekretæren, som mener det er universitetenes ansvar å identifisere samfunnets behov og prioritere deretter.

– Vanligvis er meldingen fra universitetene og høyskolene «stol på oss, vi tar hensyn til samfunnets behov og er godt oppdatert når vi gjør våre egne prioriteringer». Her sier han at hvis vi vil være sikre på at vi skal ta for oss noe så viktig som ikt-sikkerhet, så må det øremerkes. Det synes jeg var en litt tøysete bemerkning, sier Haugstad.

Ikke gode nok prosjekter

– Avviser du at det ikke har vært tilstrekkelig politisk interesse for sikkerhet og krypto spesielt?

– Det har vært betydelig politisk interesse for ikt-sikkerhet. Når det gjelder krypto som en del av ikt-sikkerhet, men som fortsatt er en spesialisert del av det, må vi fra myndighetenes side kunne forvente at når vi peker spesielt på ikt-sikkerhet, så er universitetene kapable til selv å vurdere hvilket rom krypto skal ha innenfor det, kontra andre viktige ting. Hvis ikke sier de rett og slett at vi ikke kan stole på dem.

– NTNU sier at forskere har fått avslag på kryptoprosjekter fra Forskningsrådet?

– Forskningsrådet har satsinger og programmer som finansieres av departementene, men de har et system for å foreta en kvalitetsvurdering. Hvis disse forskerne ikke har nådd opp, må jeg ta som utgangspunkt at prosjektene ikke har hatt god nok kvalitet. Utover det må jeg henvise til Forskningsrådet, sier Haugstad.

«Må virkelig ha en runde»

Statssekretæren antyder at det kanskje er på tide å innkalle den kritiske rektoren til departementet.

– Vi har gått vesentlig lengre enn vi pleier å gjøre i øremerking for å være sikre på at vi får fanget opp kompetanse på ikt-sikkerhet. Så hvis budskapet er at dette ikke er tilstrekkelig, må vi virkelig ha en runde med ansvarsfordelingen mellom departementet og institusjonene.

Han mener institusjonene på egen hånd må identifisere udekte behov.

– Der ser jeg ikke at vi har fått så mange innspill, sier han.

En av Lysne 1-utvalgets viktigste anbefalinger var at KD måtte være med å utforme en overordnet nasjonal strategi for kompetanseoppbygging innen ikt-sikkerhet. Anbefalingen kom i 2015, men en eventuell strategi vil ikke være klar før tidligst høsten 2018.

– Hvorfor tar det så lang tid?

– Flere departementer skal jobbe seg gjennom, jobbe hver for seg og koordinere seg. Dette er veldig komplisert materie, sier statssekretæren. Her er hans oppsummering av innsatsen:

– I 2016 øremerket vi 65 studieplasser til ikt-sikkerhet som vi sendte til Universitetet i Bergen og NTNU. I 2017 fordelte vi 500 ikt-studieplasser. Både i 2016- og 2017-fordelingen av studieplasser peker vi eksplisitt på ikt-sikkerhet, sier statssekretæren.

– I proposisjonen for 2015 øremerket vi 30 rekrutteringsstillinger med vekt på ikt. I budsjettforslaget for 2017 la vi inn 12 rekrutteringsstillinger øremerket ikt-sikkerhet. I revidert nasjonalbudsjett la vi inn fire stillinger for informasjonssikkerhet i CCIS på Gjøvik. Fra og med 2014-budsjettet har vi tildelt 769 rekrutteringsstillinger, sier han.

Rektor ved Universitetet i Bergen Dag Rune Olsen svarer slik:

– Vi har ikke bedt om å bli detaljstyrt, vi har snarere berømmet departementet for å respektere institusjonenes autonomi. Vi underminerer dermed heller ikke systemet. Derfor har vi selv brukt en del av de nye studieplassene mot krypto og datasikkerhet gjennom Simula@UiB, fordi vi mener det er et samfunnsbehov. Vi har imidlertid ikke registrert et stort politisk engasjement rundt disse tingene før i den senere tiden. Det betyr ikke at ikke vi har identifisert dette som et viktig samfunnsområde, sier Olsen og legger til:

– Myndighetene våre må ta ansvar for analyser av hva forsvaret trenger av kryptokompetanse. Hva trenger man for et sikkert bankvesen? Vi analyserer ikke i dybde hvilke utdannelses- og kompetansebehov enhver sektor har til enhver tid i kongeriket Norge. Det får vi til i god dialog med myndighetene våre. Og da vil vi naturligvis være på tilbudssiden.(Vilkår)