– Mr. Musk, ja. Han tar feil.
Kai-Fu Lee smiler vennlig. Han kunne ikke vært mer uenig i Tesla-sjef Elon Musks påstand om at kunstig intelligens er den største trusselen vi står overfor. Tvert imot tror Lee den er akkurat hva som skal til for å redde menneskeheten.
– Alle som spår undergangen er folk som ikke forstår kunstig intelligens.
Som tidligere sjef for Google i Kina, og med toppstillinger i Microsoft, SGI og Apple bak seg, er han nå administrerende direktør i et investeringsselskap rettet utelukkende mot utvikling av kunstig intelligens i Kina.
Kai-Fu Lee, som av CNBC beskrives som «orakelet innen AI-faget», avlegger Oslo kun en kort visitt for å ta en uformell prat med statssekretær Paul Chaffey, før han skal delta på World Economic Forum sitt møte i Davos 23. til 26. januar. DN møter ham på Hotel Continental i Oslo fredag morgen.
– For lenge har debatten blitt dominert av folk som ikke vet hva de snakker om. Det er på tide at vi, teknologievangelistene, begynner å forkynne hva kunstig intelligens egentlig er, og hva den faktisk kan gjøre, sier han.
– I den farten som USA og Kina beveger seg fremover nå, vil det snart ikke være plass igjen til Europa, hvis dere ikke innser betydningen av kunstig intelligens.
«Er det dette Europa vil?»
Ifølge Lee står Norge, sammen med resten av Europa, i fare for å falle bak USA og Kina. Langt bak. Deres kappløp om å være først med nyvinninger på feltet, er temaet for boken hans fra fjoråret, med tittelen «AI Superpowers: China, Silicon Valley and the New World Order».
– GDPR, sier han med et nesten lydløst sukk. EUs personvernsforordning har ikke falt i smak hos kineseren.
– Man kan ikke la frykten ta overhånd, og så utvikle regelverk som vil hindre svært viktige teknologiske fremskritt, sier Lee. Han mener det blir for «ekstremt». Lee erkjenner at personvernregelverk kan ha noe for seg, men at prisen Europa betaler for tryggere data er at USA og Kina får befeste sine posisjoner som overlegne stormakter.
– Er dette noe europeere flest egentlig vil, spør han.
Den kinesiske hverdagen med kunstig intelligens er langt fra vår. Kinesisk politi har blant annet tatt i bruk teknologi for å kjenne igjen ansikter på personer som går midt i trafikkerte gater, såkalte «jaywalkers», for å ta bilder av dem og henge dem ut med navn.
– Personlig vil jeg ikke akkurat kalle å henge ut de som går midt i gaten for ondskap, sier Lee, men er raskt med å legge til:
– Men det er kanskje litt kulturelt betinget.
Uansett understreker han at spørsmål om personvern hører til i politikken, og ikke teknologiens verden.
– Stoler du ikke på at myndighetene bruker teknologien riktig, så protester. Eller flytt på deg. Er du redd for at Facebook misbruker dataene de har på deg, så selg aksjene dine og slett kontoen.
– Bare ikke stopp teknologien.
«Norge har alt som skal til for å lykkes»
Lee lurer på om han ikke kan få en mistanke bekreftet: At Norge henger litt bak de andre skandinaviske landene når det gjelder utvikling og satsing på ny teknologi. Han har nemlig allerede avlagt Sverige et besøk, og Danmark forsøker visstnok iherdig å få tak i ham.
– Norge har alle forutsetningene for å lykkes med kunstig intelligens. Bare se til Midtøsten, sier han.
I det japanske selskapet Softbanks investeringsfond til utvikling av kunstig intelligens står Saudi Arabias statlige investeringsfond for om lag halvparten av de 100 milliardene.
– Selv om den norske offentligheten kanskje vegrer seg for å utvikle eller ta i bruk kunstig intelligens, burde ikke det bety at staten Norge ikke kan investere i dette globalt, sier han.
– Det trenger ikke være et motsetningsforhold mellom disse to tingene. I Midtøsten har man allerede forstått at dette er «den nye oljen». Så da har man flyttet pengene dit over fra den gamle. Det bør Norge også gjøre.
Onde mennesker, ikke teknologi
På slutten av 80-tallet, da han avla doktorgrad ved Carnegie Mellon i USA, utviklet han verdens første system for stemmegjenkjenning som reagerer helt uavhengig av hvilke stemmer det er blitt opplært til å kjenne. Lee har dermed selv vært med å utvikle teknologien han forsvarer.
– En maskin kan ingenting som vi ikke lærer den, sier han kontant.
Lee eksemplifiserer med en svart boks, som man «mater» med millioner av profiler på personer som betaler gjelden sin, og tilsvarende like mange som ikke gjør det. Så blir maskinen vist en ny profil, og bedt om å svare på spørsmålet: Vil vedkommende betale?
– Vi trener dem til å ta de riktige avgjørelsene, og gi de riktige svarene. Men dersom vi spør hvorfor maskinen handlet slik den gjorde, så kan den ikke svare.
Han tror også veien som gjenstår til at teknologien får leve sitt eget liv utenfor menneskelig kontroll, fortsatt er lang.
– At vi har roboter som overherrer om 30 år, er like usannsynlig som at vi har oppfunnet teleportering eller at jorden er blitt truffet av en komet. Å si noe om det er ren spekulasjon, sier Lee.
Han mener debatten skaper en avsporing for de utfordringene som faktisk følger med bruken av teknologien.
– Det vi må snakke om akkurat nå, er hva vi skal gjøre med alle de som mister jobbene sine, og hvordan vi skal utvikle denne teknologien på en måte som vil tjene oss best.
Brukt på riktig måte tror Lee at kunstig intelligens både kan løfte verden ut av fattigdom, og frigjøre mennesket fra rutinearbeid til å fylle livet med mer meningsfulle ting.
– Den industrielle revolusjon har hjernevasket oss til å tro at jobb er det viktigste i livet.
Og selv om man retter oppmerksomheten mot utfordringer som tap av arbeidsplasser og svekket personvern, så veier dette altså ikke tyngre for Lee enn gevinstene han skisserer.
– Hvorfor skal en lege bruke en hjertestarter når det er én prosent sjanse for at man faktisk dreper pasienten? Jo, fordi sjansen for at man redder vedkommende er langt større.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
