«Jeg snakket om jogging og rett etterpå fikk jeg en Nike-reklame på Instagram». Dette er en setning flere kan ha hørt i forskjellige variasjoner og på forskjellige tema, men er det egentlig sant? En rekke Youtubere, politikere og forskere har gått til verks for å bekrefte eller avkrefte myten med ulikt hell. Flere av oss husker kanskje også en lettere forvirret senator Gary Peters sin utspørring av Mark Zuckerberg om hvorvidt Facebook bruker informasjon de fanger opp på telefonens mikrofon til å målrette reklame. Spørsmålet ble møtt med et klart og tydelig nei fra Zuckerberg.
Men er vi helt sikre på det, og hva har det i så fall å si om det er sant? Vi ser ut til å tåle stadig mer inngripen i våre privatliv. Grensene flyttes konstant for hva vi finner oss i. Til tross for stadig nye avsløringer om lytting og misbruk av personopplysninger så slutter vi ikke å bruke sosiale medier eller annen teknologi.
Da de første smarthøyttalerne kom, som Amazons Alexa, var det ikke alle som stormet ut dørene for å kjøpe dem. Men de av oss som uttrykket bekymring knyttet til overvåkning og opptak ble stemplet som paranoide. «Så klart de ikke lytter, slik finnes det lover og regler for». Men nå viser det seg at de faktisk lytter. Vår reaksjon? Likegyldighet.
De siste månedene har det kommet frem at teknologigiganter som Apple, Google og Amazon ikke bare har lyttet på våre private samtaler, de har også delt opptakene videre med tredjeparter. Hva gjør de med opptakene av deg som spør om været, spiller musikk eller hvordan du kan koke et egg? Ifølge dem selv er det uskyldige greier: De tar opp et lite antall samtaler og trener assistentene på å forstå ulike dialekter og optimaliserer hvordan de svarer.
Av alt innholdet på Facebook er mer enn 99 prosent av det folk ser autentisk. Det var i hvert fall Mark Zuckerbergs første uttalelse om falske nyheter på Facebook i 2017. Når folk deler mer enn 5 milliarder innlegg daglig på det sosiale nettverket, vil 1 prosent utgjøre 50 millioner falske innlegg hver eneste dag. Amazon og Google opererer med tallet 0,2 prosent for smarthøyttalerne. Hvor mye det tallet utgjør og hvor mange det rammer er derfor vanskelig å si.
Men hva så? Skal du kaste ut høyttalerne som spionerer på deg når alle andre teknologier gjør det samme? Slike hestehandler gjør vi nesten daglig i vår digitale tidsalder. Alt fra kjøleskap og sosiale medier til telefonen og bilen din deler konstant informasjon om deg tilbake til moderskipet.
På tross av GDPR, EU-direktiver, statlige krav, utspørringer, bøter og reguleringer klarer vi ikke å holde følge. Vi fortsetter å la oss forføre, og på et eller annet tidspunkt ga vi et tankeløst samtykke til å gi fra oss private og personlige data om oss selv for å få et enklere liv tilbake.
Ønsker du å fortsette med dette og beholde assistenten din på kjøkkenbenken, må du kanskje bli vant med å leve med at alt du sier en dag kan bli lyttet til av noen andre. Ellers så får du vente til smarthøyttalerne blir så smarte at du vil få et ærlig svar når du spør: «Alexa, hører noen på oss akkurat nå?»(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.