Anta at personopplysningsloven, GDPR og forskrift om kameraovervåkning ikke finnes. Idet du entrer dagligvarebutikken blir du skannet og gjenkjent. Deretter designes handleopplevelsen basert på ditt humør, din påkledning og identitet. Dersom det ser ut som om du er på vei til stranden, får du tilbud på godteri og iskrem. Dersom du er direktør, får du kreditt og kommer først i køen. Er du mindreårig, eller har klær som antyder liten kjøpekraft, må du vente. Og dersom dette er første gang du er innom butikken, blir du hilst velkommen på en helt spesiell måte.

Er du blant dem som tenker «dit vil vi ikke»? Sannheten er at vi har vært der. Innledningen beskriver livet slik det var på 50- og 60-tallet på et småsted i Norge. Det var den gang folk bodde der de jobbet, handlet der de bodde, og alle kjente alle. Lenge før Datatilsynet.

Jostein Borgmo, kreativ leder i Suburbia.
Jostein Borgmo, kreativ leder i Suburbia. (Foto: Privat)

Nå er ansiktsgjenkjenning på full fart inn i vanlige butikker. Flere amerikanske kjeder, som Kroger og Walgreens gjennomfører forsøk med reklame basert på ansiktsgjenkjenning i sine butikker. Walgreens benytter såkalte smartshells, som eksponerer deg for reklame basert på kjønn og alder. Teknologien sporer også ansikts- og øyebevegelser. Er du i godt humør, får du tilbud på godteri og iskrem. Reklamen vises enten på skjermen foran deg, eller på mobilen som du for lengst har vendt deg til å ha i hånden når du handler.

Facebook, som også eier Instagram, har en av verdens største ansiktsdatabaser. De har benyttet gjenkjenningsteknologi siden 2011, og Facedeals tilbyr nå butikker og restauranter et system som først identifiserer kunder som kommer innom, deretter kobles identiteten til Facebook-kontoen, så genererer systemet tilbud basert på alt de vet om kunden; tilbud på prosecco til deg som skåler med prosecco på alle feriebildene.

Alle store teknologiselskap, Facebook, Apple, Amazon, Google, Samsung, Huawei og Microsoft, investerer stort i ansiktsgjenkjenningsteknologi. Med den massive spredningen denne teknologien får, blir det snart umulig ikke å bli identifisert uansett hvor du er.

Så hva med alle som sier «dit vil vi ikke»? Jeg er redd svaret er at vi kommer dit enten vi vil eller ikke. Hittil har forsøkene på å regulere målrettet reklame vært basert på samtykke. Så lenge du takker ja til informasjonskapsler, kundeklubber, lagring og deling av informasjon, er det OK.

Med ansiktsgjenkjenning beveger vi oss naturligvis over enda grense, men vi kommer til å samtykke til dette også. I en amerikansk undersøkelse svarer 75 prosent at de ikke vil handle i en butikk som benytter ansiktsgjenkjenning, men i den samme undersøkelsen svarer 55 prosent er det er greit hvis de får rabatt.

Jeg synes ansiktsgjenkjenning er noe av det beste med min nyeste Iphone, og jeg logger gladelig rett inn i nettbanken uten passord og BankID. Likevel tipper jeg at både storting og regjering vil komme til å gå noen runder om ansiktsgjenkjenning i tiden som kommer, og at vi kommer til å få litt flere restriksjoner her i Europa enn i USA. Der har allerede sikkerhetsmyndighetene gitt flyselskaper tilgang til deres store biometriske bildedatabase. Med JetBlue kan du nå reise helt uten boardingkort. Det holder å vise ansikt. Personlig synes jeg dette høres riktig så bekvemt ut.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.