– Når det tas beslutninger ved hjelp av maskinlæring om hvem som får tilgang til en offentlig tjeneste, en dyr medisin, eller en jobb, så må vi ha en åpenhet rundt det som skjer og kunne kontrollere det. Vi må kunne forklare teknologien, og vi må ha kompetanse i Norge og kunne forsvare demokratiet mot manipulering, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

Tennøe er en av hovedtalerne på Teknologitoppmøtet i Trondheim. Han mener det haster for Norge å legge en plan for arbeidet med kunstig intelligens. Teknologirådet er et uavhengig, offentlig organ som gir råd til Stortinget og regjeringen om ny teknologi.

Mandag samlet statsminister Erna Solberg, næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø topper i norsk næringsliv for å diskutere utfordringene med digitalisering og banebrytende nye teknologier.

– Vi skal være smartest, ikke billigst, og da må vi ligge i front på forskning og innovasjon, sa Solberg under åpningen, der hun understreket at vellykket digitalisering er nødvendig for å ha råd til det velferdssamfunnet vil har og folk setter pris på.

Den største teknologibølgen

Solberg fikk demonstrert både virtuell virkelighet, treningsspill, robotikk og kunstig intelligens fra Trondheims gründerselskaper under besøket, men Tennøe er ikke i tvil om hva som er viktigst nå.

– Kunstig intelligens er den største teknologibølgen vi ser nå, og Norge har ingen plan for dette, sier Tennøe, som nå overleverer en fersk rapport om temaet.

Han viser til at land som Sverige, Finland, Storbritannia og Frankrike har planene klare, og EU trykker på gassen, mens Norge ikke er forberedt på det som er i ferd med å treffe oss.

– Hver tredje nordmann vil få jobben kraftig endret av kunstig intelligens innen ti år. Det er viktig for økonomisk bærekraft, offentlige tjenester, og det påvirker demokratiet og den enkeltes rettigheter, sier Tennøe.

– Hvorfor har ikke vi noen plan?

– Det må man nesten spørre Solberg og politikerne om. Vi trenger en plan og det må gå spesifikt på kunstig intelligens, ikke bare bredt på digitalisering – og utviklingen går fort, sier Tennøe.

Følger ikke «alle andre»

Statsminister Erna Solberg har nettopp fått levert en slik bred plan for digitalisering av næringslivet, i form av Digital 21-rapporten som ble presentert fredag. Hun er ikke helt overbevist om at vi trenger en spesialplan for kunstig intelligens.

– At «alle» andre har en slik egen plan for kunstig intelligens betyr ikke at vi skal ha det eller at det er riktig, men ja, det blir viktig å satse på kunstig intelligens, sier Solberg.

Hun mener Norge har en stor fordel i lange tradisjoner for samling av gode data i det offentlige, og gode data må til for å trene opp kunstig intelligens.

– I så måte er vi langt fremme, men så er spørsmålet hvordan vi får alle bitene på plass, sier hun. ​

Alle må lære

Blant de store aktørene ligger USA langt fremme på grunn av sine store it-bedrifter, mens EU girer opp kraftig og Kina sikter mot å være verdensledende innen 2030.

– Det er land som satser maksimalt på å komme i teten på kunstig intelligens og vi ser stadig flere områder der vi drar nytte av teknologien, sier toppsjef i Norsk Hydro, Svein Richard Brandtzæg, som deltok på konferansen.

Han sier det er helt avgjørende for selskapet å holde seg i front, og at et langsiktig samarbeid med NTNU har vært en forutsetning for selskapets utvikling.

Tennøe mener imidlertid Norge nå ligger langt etter, både når det gjelder kompetanse og utforming av rammene for bruk av kunstig intelligens.

– Er det en offentlig oppgave å drive frem kunstig intelligens?

– Det er selvsagt ikke bare en offentlig oppgave, men det må prioriteres innen forskning og utdannelse. De fleste mastergrader bør styrkes av kunstig intelligens, ikke bare de innen teknologi. Dette vil bli en viktig komponent i alle yrker, og alle bør få tilbud om innføring i kunstig intelligens, sier Tennøe.

Han viser til at medisinstudentene i Bergen allerede kan få kurs i maskinlæring, fordi datamaskiner er på full fart inn i arbeidet med å stille diagnoser.

– Når maskiner skal stille diagnoser må legene skjønne hvordan teknologien fungerer. Dette blir en del av mange yrker, sier Tennøe, og nevner advokater som et annet eksempel.

Kan ikke skifte ut arbeidsstokken

Utdannelse er en ting, men Tennøe mener dagens arbeidsstokk også må opprustes for å møte fremtiden. Han mener behovet for videreutdannelse blir svært bredt, og anbefaler at dette blir mer som en strømmetjeneste – noe man har tilgang på når man trenger det.

Han viser til at Singapore dekker 500 dollar i året for alle innbyggere så de kan lære seg nye ferdigheter og anbefaler at videreutdanning blir mer som en strømmetjeneste, tilgjengelig når man trenger den.

Dette tok også Solberg opp.

– Vi kan ikke skifte ut arbeidsstokken, vi må investere i de folkene man allerede har ansatt. Kunnskapen må ikke gå ut på dato og det gjelder oss alle sammen, sier Solberg.

Muligheter – og farer

Tennøe viser til en studie fra Accenture, som konkluderer med at kunstig intelligens kan doble den økonomiske veksten for land som Sverige.

Det kan også få store konsekvenser for helse, og Storbritannia har satt seg som mål at maskiner som oppdager kreft tidlig skal spare 22.000 liv i året.

Teknologirådet anbefaler at Norge setter slike konkrete mål innen områder der vi kan bli gode og ledende.

Men ved siden av den økonomiske veksten mener Tennøe det er avgjørende for tilliten og helsen til vårt demokrati at vi får kontroll på utviklingen og etablerer kjøreregler.

Teknologien har definitivt en mørk side. Den kan inneholde feil som fører til urettferdighet og diskriminering, eller bevisst misbrukes.

– De med dårlige hensikter har de samme fordelene med kunstig intelligens som de med gode hensikter, sier Tennøe.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Ser livsgrunnlaget smelte bort
Hotelleier og fjerde generasjons istunnelmaker i Rhônebreen, Philipp Carlen, ser nå isbreen smelte bort under føttene.
01:16 Min
Publisert: