Butikkonkurser preger avisoverskriftene. Butikkjeder som Vita og Superdry, eller Teknikmagasinet og Ting, som nylig meldte oppbud, har vært forsidestoff. Denne uken var det Gresvig.

Overfylte varelager, tøff konkurranse fra netthandel, mobilitet og ny kundeadferd pekes ut som noen av årsakene til det som nå er blitt «varehandel-apokalypsen». Mange butikker sliter, både fysisk og online. Konkurranse fra netthandel, utenlandske aktører og i enkelte tilfeller mangel på parkeringsplasser har vært pekt på som noen av mange årsaker til konkursbølgen blant butikkene.

Grovt forenklet handler det å drive butikk som oftest om tre ting: Tilstrekkelig med kunder, fornøyde kunder og evne til å tilpasse varelagerbeholdning til etterspørsel.

Som forbrukere blir vi mer opplyste og kresne og stiller nye krav til blant annet pris, miljø og kvalitet. Forbrukeren anno 2020 ønsker bedre og mer personaliserte kundeopplevelser. Butikkenes evne til å tilpasse seg våre preferanser blir vanskeligere. Vi bruker teknologi til å sosialisere, holde oss oppdaterte, når vi handler eller er på jobb.

Det betyr at vi hver eneste dag legger igjen flere digitale fotspor på ulike nettsider, i mobilapper og i andre digitale verktøy. Summen av disse fotsporene er blitt vår nye digitale identitet, og butikkene gjør «alt» de kan for å bli bedre kjent med den digitale deg og meg.

Dagens analyseverktøy er i stand til å forstå våre preferanser og behov basert på vår adferd og historikk, men de vil foreløpig ikke kjenne oss så godt som vår nærmeste familie og venner. Skal butikkene klare å personalisere kreves kunstig intelligens (AI), men det er ennå få norske aktører som bruker denne teknologien.

For dagens forbrukere er kunstig intelligens på ingen måte noe nytt. Selv om vi kanskje ikke vet det selv, kommer vi daglig i kontakt med den når vi benytter oss av tjenestene til aktører som Uber, Netflix, Spotify, og Facebook. De er allerede i gang med bruk av maskinlæring (en AI-teknikk) når de skal personalisere innhold, opplevelser og tjenester.

Skal norske butikker forbli konkurransedyktige, må de ta i bruk denne teknologien.

Kunstig intelligens kan i dag skape hyper-personaliserte produkter og tjenester eller persontilpasset kundedialog og oppfølging, der dagens analyseverktøy kan komme til kort.

Det finnes allerede flere aktører i reiselivsbransjen som kartlegger sine kunders «dna» ved hjelp av maskinlæring, slik at de kontinuerlig kan anbefale deres neste reiseopplevelse. Denne teknologien har nå også nådd varehandelen.

Joyti Sharma
Joyti Sharma (Foto: Stefanie Padtberg)

Stitch Fix er en personlig stylingtjeneste som i dag bruker kunstig intelligens til å strukturere kundedata – mål, preferanser, stil og annet – som kunden har delt, kartlegger den kundens personlige stil slik at motestylister effektivt og treffsikkert kan plukke ut de klærne som vil passe kunden aller best.

Resultatet er en skreddersydd kundeopplevelse, bokstavelig talt.

Kunstig intelligens kan allerede i dag effektivt forutse hva som bør selges, hvor mye og til hvilken tid. Den tyske netthandelsgiganten Otto bruker i skrivende stund en AI-algoritme som med 90 prosent nøyaktighet kan å forutse hva som kommer til å bli solgt i butikken de neste 30 dagene. Et slikt system kan selvsagt spare en butikk for betydelige summer i utgifter knyttet til varelager og beholdning.

Kunstig intelligens har sine begrensninger. Teknologien vil ikke alene kunne redde varehandelen, men den åpner for en rekke nye muligheter som butikkene kan og bør utforske.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.