Dersom jeg skulle vært ordentlig i tiden, kunne overskriften min vært «Her er 13 ting du ikke vil få til jul i år». I en av årets mest optimistiske bøker om klodens utsikter, trekker forfatter og professor ved MIT, Andrew McAfee, frem smarttelefonen som en viktig årsak til at vi nå «dematerialiserer» livene våre.
Han gjør det med en velkjent annonse fra RadioShack fra 1991, der de aller fleste produktene i dag er hardware eller software på mobiltelefonen din. Fotoapparat, videokamera, discman, videospiller, vekkerklokke, pc …
Tallene viser igjen i omsetningen av slike dingser, også i Norge. Ifølge Elektonikkbransjen.no ble det solgt 550.000 kompaktkamera og speilreflekskamera i 2008. Ti år senere var det falt til under 50.000. I samme periode har salget av dvd- og Blu-ray-spillere falt fra 230.000 til 42.000.
I boken «More from Less: The Surprising Story of How We Learned to Prosper Using Fewer Resources – and What Happens Next» viser McAfee hva smarttelefonen og andre gevinster av kapitalisme og innovasjon bidrar til – også for miljøet. Han gir teknologi- og utviklingsoptimistene et godt stykke saklig begrunnelse.
Forfatteren ber oss se kontrafaktisk på historien: Hva ville vært realitetene dersom smarttelefonen aldri var blitt oppfunnet, men verden hadde samme etterspørselen etter alle de tjenestene som hardware, software og nettverk på en smarttelefon gir oss?
Svaret er at vi ville brukt langt mer råmaterialer. Husk at vi også kan legge oppslagsverk, kart, gps, kalkulator og stadig flere ting til listen.
Dette er en del av et større bilde, hevder McAfee: Vi er nå i ferd med å frikoble vekst fra forbruk av jordens ressurser. Frem til 1970 gikk økonomisk vekst i tandem med energiforbruket i USA, men siden den gang har sistnevnte steget med drøyt 50 prosent mens førstnevnte er opp nesten 300 prosent. De siste 20 årene har energiforbruket stagnert.
USAs samlede forbruk av metaller som aluminium, nikkel, kobber, stål og gull har også falt siden årtusenskiftet, men industriproduksjonen har fortsatt oppover – bnp enda mer. Ja, mye produseres i dag i Kina, men USA står fortsatt for rundt 25 prosent av verdens industriproduksjon.
Smarttelefoner setter også sine avtrykk på kloden. Apple alene har solgt anslagsvis to milliarder Iphoner siden de ble lansert i 2007. Det har krevd mye metall, plast, glass og andre naturressurser. Enkelte ingredienser i smarttelefonen er det så lite av i verden at anerkjente institusjoner frykter vi vil gå tom før neste århundreskifte.
Avtrykket på jordkloden fortsetter også etter at vi har fått smarttelefonen i hånden, når vi lader den og den henter data fra skyen.
Likevel, de siste ti årene har strømforbruket i USA i praksis vært flatt. Det samme ser vi i Norge, hvor strømforbruket er opp mindre enn fem prosent siden den første Iphonen kom til landet, mens bruttonasjonalproduktet på fastlandet har steget mer enn 20 prosent. Plastforbruket i USA stiger nå betydelig saktere enn bnp.
Smarttelefonen gir dessuten sosiale gevinster. Mange ting som vi pleide å betale for, er nå mer eller mindre gratis: Rubrikkannonser, nyheter, oppslagsverk, kart, kameraer, kurs og fjernsamtaler for å nevne noen.
Rike mennesker har alltid kunnet kjøpe disse uten å telle på knappene, men gevinsten av gratis er alltid relativt størst for dem av oss med dårligere råd.
Også i fattigere og fremvoksende økonomier vet menneskene å høste gevinstene av mobilteknologi. I deler av verden uten veier, telefonlinjer, postombæring, aviser og banker er mobiltelefonen mer enn en måte å dele sladder og kattebilder på. Den er en viktig verdiskaper. Den gjør at folk kan overføre penger, bestille varer, sjekke været og markedene, finne korttidsjobber, få råd om helse og jordbruk og skaffe seg grunnleggende utdannelse.
Man trenger ikke være en besjelet spåmann for å gjette at denne demokratiseringen av tilgangen på kunnskap vil være selvforsterkende for humankapitalen og fremtidig innovasjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.