Den øverste delen av jordskorpen rommer ufattelige mengder fornybar varme. Noen små brøkdeler vil være nok til å dekke hele klodens energibehov. Jordvarme – geotermisk energi – finnes overalt og kan i utgangspunktet utnyttes av alle. Men det siste er en sannhet med modifikasjoner.

Den varmen mange henter fra bakken under hagen sin her til lands og så foredler i varmepumper, er primært varme fra solen. Den virkelige jordvarmen ligger dypere. Og temperaturen øker meter for meter nedover.

Jordvarme er lettest tilgjengelig der kontinentalplatene møtes – som på Island. For der er jordskorpen tynnest. Dermed er det også på slike steder det er lettest å hente opp varme med høy nok temperatur til at den kan lage strøm. På Island og i land som Filippinene, New Zealand og Costa Rica står landbaserte jordvarmekraftverk for elproduksjon som monner i nasjonal målestokk.

Men fordi utbyggingen til nå har vært begrenset til landjorden, er det ikke fritt frem for enhver plan om slike anlegg. Kraftverkene må være store for å lønne seg. Dermed risikerer mange kommende utbyggingsprosjekt å støte på motstand som den vindkraftutbyggere nå møter til lands i Norge. Nettopp det er bakteppet for et ferskt samarbeid på tvers av Norskehavet.

Målet er å bruke Islands geotermiske knowhow og Norges kompetanse på oljeutvinning offshore til å realisere jordvarmebasert kraftproduksjon til havs – energiutnyttelse som flere deler av verden har naturgitte forutsetninger for.

Samarbeidet har sitt utspring i lisenser som det islandske energiselskapet North Tech Energy (NTE) har fått for utforskning av to høytemperaturområder på Islands kontinentalsokkel.

Med disse tillatelsene som basis har vi ved NTE og Sintef lagt planer for et stort forskningsprosjekt. Med på laget har vi det islandske konsulent- og forskningsselskapet Iceland Geosurvey. Hensikten er å få til et fyrtårnprosjekt som andre deler av verden kan navigere etter.

Drømmen vår er å demonstrere et kraftverk på en oppjekkbar plattform på islandsk sokkel, utstyrt med dampturbiner som vil lage store mengder strøm av glohet damp fra jordvarme. Produktet – fornybar og CO2-fri kraft – skal gå i kabel til kunder i det øvrige Europa.

Ved å kombinere Islands og Olje-Norges kompetanse, skal vi først finne egnede metoder til de havbunnsundersøkelsene som trengs for å kartlegge produksjonspotensialet på de to lisensfeltene.

Neste mål er forskningssamarbeid som kan gi kostnadseffektiv utbygging og drift av havbaserte jordvarmekraftverk. Også her blir Norges kompetanse innenfor oljeutvinning til havs viktig. Alt fra offshorerelatert materialteknologi til kunnskap om maritime operasjoner.

Vi er fullt klar over at det oftest vil bli dyrere å bygge ut geotermiske felt offshore enn på land. Når vi like fullt tror at havbaserte anlegg har livets rett, så er det fordi alt fra bebyggelse til verneområder gjør jordvarmekraftverk uaktuelt mange steder på land.

Noen landbaserte geotermiske felt ligger dessuten så utilgjengelig til at de er vanskeligere å bygge ut enn havbaserte felt. Jordvarmekraftverk til havs kan derfor noen ganger kan bli billigere enn anlegg på land. Men viktigst er det at offshore-løsninger trolig vil møte mindre motstand i opinionen, fordi de forstyrrer øyet langt mindre enn det anlegg på land gjør.

Geotermisk energi stammer fra to kilder: restvarme fra jordens tilblivelse, samt prosesser som kontinuerlig bryter ned radioaktive stoffer i jordskorpen. Energien høstes ved at kaldt vann pumpes ned i en injeksjonsbrønn og hentes opp igjen i oppvarmet stand i en produksjonsbrønn. Mellom brønnene nede i dypet strømmer vannet gjennom sprekker der det varmes opp.

Havbasert kraft fra jordvarme kan bli interessant for mange land, i tillegg til Island. Deriblant Portugal, Italia, Filippinene, Indonesia, Japan, Russland pluss i Sentral-Amerika og Karibia.

Lykkes vi, kan kompetanse på dette området bli en stor norsk-islandsk eksportvare.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.