DN har den siste tiden publisert en rekke interessante perspektiver på den usunne markedsmakten som er samlet hos plattformselskapene Facebook, Amazon, Apple, Netflix og Google (FAANG).

Desto flere brukere plattformselskapene får, jo bedre blir tjenestene for brukerne – nettverkseffektene og stordriftsfordelene er selve forretningsmodellen. Samtidig er innlåsingseffekten stor, og det er svært vanskelig for konkurrenter å nå et tilstrekkelig volum som sikrer dem en kritisk masse av brukere. Vinneren tar alt. I tillegg opererer selskapene globalt, i skyene, og inntekter flyttes til skatteparadiser slik at bidraget til fellesskapet minimeres. Komfortabelt for aksjeeierne i FAANG – en katastrofe for finansiering av utdannelse, helsevesen og offentlig infrastruktur.

EU har forsøkt å statuere noen eksempler. Apple fikk i 2016 en bot på 14,4 milliarder euro etter ulovlig utnytting av skatteordninger i Irland. 20. mars i år fikk Google ytterligere en bot på 1,5 milliarder euro, det betyr at Google de siste to årene har fått 8,2 milliarder euro i straffesanksjoner. Googles bøter tilsvarer børsverdien av hele Aker asa og Storebrand asa samlet. Apples bøter tilsvarer hele Norsk Hydro asa og Orkla asa. Det er snakk om enorme beløp.

Hvis et organ som EU jevnlig må trekke plattformselskapene for retten, og ikke kan utvikle en konkurranse- og skattelovgivningen som også treffer milliardkonserner som FAANG, har vi et stort problem. En slik kontinuerlig unntakstilstand innebærer at «business as usual» er en saga blott. Det betyr at også myndighetenes reguleringsarbeid må tilpasses en ny hverdag.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har mange viktige roller. Overvåkning av den globale økonomien, sikre statlig lånetilfang og bidra til finansiell stabilitet er blant hovedoppgavene organisasjonen har. I tillegg har IMF et mer ullent mål om å bidra til bærekraftig økonomisk vekst. Slik sett er det positivt at organisasjonen nå har utgitt en rapport om faren ved globale plattformselskaper. Et problem må imidlertid ikke bare påpekes, det må også løses.

Mens organisasjoner som OECD og IMF ser problemet, ser politikerne på hverandre. Men ingen har gjort noe på globalt plan hittil. Monopoler som opptrer globalt, trenger også universell regulering med minstekrav som alle land innfører. Ellers rømmer selskaper som rammes til den ene nasjonen som tilbyr «bedre» skatte- eller konkurransevilkår.

For å få fortgang på reguleringsarbeidet bør Siv Jensen og Torbjørn Røe Isaksen gjennom sine nordiske naboer få EUs danske konkurransekommissær Margrethe Vestager på banen. Med et konkret forslag til G20, kan Norden og EU etablere skatte- og konkurranseregulering for plattformselskaper som på sikt kan bankes gjennom i FN. FN har etablert lovgivning for internasjonalt farvann (UNCLOS) – tidligere tiders ingenmannsland – nå må også selskaper i skyene reguleres med et fast, globalt grep.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.