Til tross spådommer om endring i brukeradferd, bytter norske forbrukere bank sjeldnere enn vi bytter ektefeller, og det er fortsatt renten på boliglånet som er den viktigste parameteren i folks finansielle hverdag. Det europeiske betalingsdirektivet PSD2 som skulle bidra til økt konkurranse og gjøre det mulig for andre aktører enn banker å ta en posisjon i forbrukerens økonomiske hverdag har vist seg å være betydelig vanskeligere å gjennomføre i praksis enn i teorien. Blokkjedeteknologien som skulle gjøre bankene overflødige, har til tross for at det er en elegant teknisk løsning endt opp som en løsning på evig jakt etter et problem å løse.

Ledergrupper valfartet til Silicon Valley og Shenzhen for å lære seg å tenke eksponentielt og kom nyfrelste hjem med store visjoner om hvordan alt ville bli annerledes i nær fremtid. Under parolen om at amerikanske og kinesiske giganter ville gjøre bankene til infrastrukturleverandører, spredte det seg en kollektiv panikk for å miste kontrollen over kundegrensesnittet.

Selv om revolusjonen med stor sannsynlighet uteblir, betyr ikke dette at norske banker kan lene seg tilbake og tenke at alt vil forbli som før.

Brukeradferd og demografi er i endring, og der mye av oppmerksomheten har vært rettet mot betaling, vil det neste slaget stå om sparing og pensjon. Muligheten til å samle pensjonen hos selvvalgt leverandør gjennom egen pensjonskonto (EPK) setter kunden i førersetet for å få mest mulig ut av sin finansielle fremtid.

Christoffer Hernæs
Christoffer Hernæs (Foto: Pressefoto)

Men det er fortsatt en lang vei å gå fra innføring av en ny pensjonsordning til dette er engasjerende for kundene. Til tross for at nobelprisvinner Richard Thaler har avlivet myten om «homo economicus» – mennesket som et finansielt rasjonelt vesen – i sine nobelprisvinnende teorier om adferdsøkonomi, nærmest konkurrerer finansbransjen om å gjøre noe som er allerede vanskelig for forbrukere vanskeligere enn det burde være. Å forvente at den gjennomsnittlige forbruker kommer til å ta stilling til IPS, EPK, PKB, IPS og ASK når det er snakk om langsiktig sparing er lite forenlig med forventningene til en god digital brukeropplevelse.

Selv om norske banker har vært på nett siden 1994, er det fortsatt en lang vei igjen for å tilby en heldigital brukeropplevelse som gjør kundene i stand til å få en god oversikt og planlegge sin egen økonomi på en forståelig måte. Brukeropplevelsen bærer fortsatt preg av en stegvis videreutvikling av den papirbaserte kontoutskriften, mens kundeadferden har endret seg dramatisk fra den tid der kontoutskriften kom i posten en gang i måneden.

Gjeldsregisteret er verdt å trekke frem som en teknologisk nyvinning og en suksesshistorie, som bidro til å stanse en usunn vekst i usikrede lån. Men selv om gjeldsregisteret har bremset veksten i markedet for forbrukslån, betyr ikke dette at problemet er løst for de forbrukere som allerede har endt i en situasjon der en uoversiktlig gjeldssituasjon er langt større enn betjeningsevnen over tid.

Mens mye av oppmerksomheten har vært rettet mot forbrukere, spiller finansnæringen en viktig rolle for norske bedrifter. Til tross for at norsk næringsliv består av 99 prosent små- og mellomstore bedrifter, har ikke dette segmentet fått den oppmerksomheten det fortjener av sine banker. Både eksisterende banker som Sbanken, utfordrerbanker som Aprila, men også leverandører av regnskaps- og ERP-systemer har meldt seg i kampen om å fylle dette gapet som ikke dekkes av tradisjonelle banker.

Selv om norske banker enn så lenge er blitt forskånet for konkurransen fra teknologikjempene, ruster både Apple, Google, Paypal og Facebook opp for å ta en større del av verdikjeden for finansielle tjenester. De beveger seg via netthandel og digitale betalinger inn mot dagligbanktjenester og utstedelse av kreditt. Selv om disse tjenestene inntil videre er forbeholdt det amerikanske markedet, er det en uklok strategi å sitte stille og håpe at det norske markedet får være i fred.

Selv om vi fortsatt betaler med norske kroner, euro og dollar fremfor bitcoin, og bankene lever i beste velgående, så er vår hverdag ugjenkjennelig for hva den var for ti år siden. Summen av de teknologiske innovasjonene som har preget det foregående tiåret har endret verden fundamentalt, og det er ikke mangel på kundebehov som kan løses på en mer effektiv måte enn i går.

Selv om bank og finans av natur vil bevege seg noe saktere, vil bransjens digitale evolusjon fortsette, og da er det viktig å huske på at evolusjon skjer som en rekke av små sprang fremfor en forutsigbar lineær utvikling.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.