I lokalene til oppstartsselskapet Aiba jobbes det med å jakte på særtrekkene i det overgripere etterlater seg på spillplattformer og i sosiale medier.
Flere års forskning ved NTNU Gjøvik skal nå brukes for å finne de spesielle tegnene.
NTNU Gjøvik er et av Norges fremste fagmiljøer for informasjonssikkerhet, med nærmere 150 forskere.
– Vi sikter oss inn mot de store spillprodusentene og håper å få noen hundre spill på plattformen, sier Hege Tokerud (43) som er medgründer og daglig leder.
Chatteforum på spill og sosiale medier er blitt arenaer hvor overgripere kommer i kontakt med barn. Ved bruk av falske identiteter bygges det tillit og avtales møter. Fenomenet kalles ofte grooming.
– Vårt mål er å sikre barn og unge i hele verden.
Det var nettopp en slik groominghistorie som opprørte NTNU-professor Patrick Bours, som står bak ideen til verktøyet. Han er spesialist på atferdsbiometri og har forsket på typiske trekk for hvordan voksne overgripere oppfører seg.
For eksempel kan tasterytme avdekke hvem som skjuler seg bak en spilleridentitet.
– Bakgrunnen for at han begynte å forske på dette var en stor overgrepssak i Nederland i 2015. En jente ble groomet på nett av en mann i 40-årene som utga seg for å være for å være en gutt på 14 år. Hun ble presset for bilder og det endte med at hun døde, sier Tokerud.
Tok gründer-steget
50 millioner chattelinjer blir nå brukt til å trene verktøyet som skal luke ut overgripere. Ved hjelp av kunstig intelligens utvikles det en moderatorfunksjon tilpasset spillprodusenter.
– Det har vært mye jobb med å få tilgang til data og å trene algoritmen slik at det er mulig å plukke opp uønsket adferd, sier Tokerud.
Hun hadde i flere år jobbet med kommersialisere forskningsbaserte ideer ved NTNU, før hun tok steget til å bli gründer basert på en av ideene som kom opp.
– Jeg hoppet på det femte spin-off selskapet selv.
Kamp mot klokken
Opprinnelig var planen å utvikle software på barnas digitale enheter, men da møtte de raskt på hindringer for deling av data. Derfor ble strategien endret til å rette seg mot de store spillselskapene.
I dag bruker spillselskapene store ressurser på å moderere chatter og kommunikasjon.
– Både i spill og sosiale medier kommuniseres det gjennom chattefunksjoner. Mange velger ikke å ha chatteplattformer for å slippe og ha sikkerhetsfunksjoner, men da risikerer de at spillerne stikker.
En av de store spillplattformene, Roblox, har alene 400 moderatorer, og selskapets samlede kostnader til sikkerhet er anslått til to milliarder kroner. Facebook har opplyst at det har 30.000 moderatorer globalt som sjekker innhold.
– I dag er innsatsen reaktiv og en kamp mot klokken. Uanstendig oppførsel og mobbing blir ofte rapportert etter at det har skjedd.
Aiba har i første fase sikret seg pilotkunder som spillprodusentene MovieStarPlanet med 100 millioner spillere.
Spillverdens uløste problem
Selskapet har nylig gjort en kapitalinnhenting på 7,5 millioner kroner.
Inn på eiersiden kommer blant andre Anne-Lise Waal. Hun har bakgrunn fra spillbransjen som medgründer i Attensi, som lager spillbaserte opplæringsprogrammer, og ansatt i Funcom.
– I spill som Roblox og Fortnight smeltes spill og sosiale medier sammen. Det blir som en honningkrukke for bad guys, sier Waal.
Hun mener grooming er et uløst problem i spillverdenen.
– Dette er problemer som spillindustrien sliter med og som få snakker høyt om. Vi som foreldre har ofte ikke forutsetninger til å vite om barna er trygge. Derfor ville det vært betryggende med verktøy som Aiba utvikler, sier Waal.
Blant investorene i Aiba er også seriegründer Geir Førres investeringsselskap Firda, og Wiski capital, hvor Witzøe-familien er største eiere. I tillegg kommer også kjente oppstartsmiljøer som StartupLab og Antler inn på eiersiden.
Gründerne og ansatte beholder over 50 prosent av aksjene, mens NTNU får ti prosent av aksjene og har sikret seg gjennom en lisensavtale.
– Hvor stor er risikoen i et slikt prosjekt?
– Det vi skal løse er ikke enkelt. Mange har forsøkt før oss uten og ingen har lykkes. Det er gode indikasjoner til nå, og så lenge vi har med så flinke folk har jeg troen på at vi får det til, sier Tokerud.
Etterforskningsverktøy
Aiba har også innledet samarbeid med politiet for å utvikle en digital etterforsker.
– Vi får tilgang til store mengder data, deriblant samtaler mellom offer og overgripere, som er bevismateriale.
Driftsenhetsleder Rune Otterstad i Politiet Innlandet påpeker at politiets hovedstrategi er å jobbe forebyggende mot overgrep og har tro på at verktøyet kan hindre overgrep.
– Politiet gjør størst nytte for seg ved å hindre at kriminalitet skjer i stedet for å reparere i etterkant. Et økende antall barn og unge blir utsatt for online-grooming hver dag og flere får livene sine ødelagt. Dette er ikke et problem politiet kan etterforske seg ut av eller stanse alene, sier Otterstad i en pressemelding.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.