Dessverre må du lete lenge etter dem i Jaron Laniers nye bok. Rekken med skandaler som i 2018 rammet Silicon Valley, og særlig Facebook, er så lang at den ikke lar seg liste opp her. Dog, rammet er kanskje ikke det rette ordet. På tampen av januar slapp Facebook resultatene sine for fjerde kvartal. Omsetningen var rekordhøy, resultatgraden rekordhøy, og antall aktive brukere fortsatte å vokse, selv i Europa og USA. Kampanjer som #deleteFacebook har ikke hatt noen påviselig effekt.

Sosialisering på nett har gitt meg mange gleder de siste 20 årene. Men etter hvert som det blir stadig tydeligere hvor kynisk og uansvarlig selskapene opererer, har bruken hatt en stadig sterkere bismak. Da jeg plukket opp Laniers bok «Ti argumenter for å slette sosiale medier nå», håpet jeg å få det lille dyttet jeg trengte for faktisk å slette kontoene, og ikke bare servere kritikk gjennom DNs spalter.

Først var Facebook utilgjengelige i 14 år. Så satte de opp et telt på Youngstorget.
Ingeborg Volan er redaktør for leserengasjement i DN, og forklarer hvorfor.
02:54
Publisert:

Laniers overordnede budskap er ikke veldig nytt, men enkelt å stille seg bak. De sosiale medienes forretningsmodell gjør at de aldri vil sette brukerens interesser først, men i stedet gi prioritet til annonsørene. Og noen av de annonsørene har vist seg å være Russland som vil påvirke et valg, eller Myanmars militære som vil utrydde landets Rohingyaer. Hver dag bruker vi timevis på en tjeneste som er laget for å påvirke vår adferd, og hvor vi har begrenset innsikt i hvem som forsøker å påvirke oss og hvordan det foregår.

Dette første argumentet skulle vært tilstrekkelig for å hevde at vi bør slette kontoene våre. Mange av de problematiske sidene ved sosiale medier kan spores tilbake til forretningsmodellen. Spredning av falske nyheter eller at folk føler de kaster bort tid på sosiale medier, hadde vært mer løsbare om ikke selskapene var avhengig av hele tiden å drive folk til å dele mer data og bruke mer tid, slik at de kan selge stadig flere målrettede annonser.

Likevel velger Lanier å gi oss ni ytterligere argumenter. Jeg kan tolerere at han foretrekker å snakke i store bokstaver («Sosiale medier ødelegger dine empatiske evner»). Problemet er at Lanier hevder at disse argumentene har støtte i forskning, uten at de faktisk har det. Avhengighet av sosiale medier er ikke en anerkjent diagnose, og det å hele tiden sjekke telefonen er bedre karakterisert som en uvane. Det er ikke påvist noen kausal sammenheng mellom bruk av sosiale medier og depresjon. Og selv om kommentarfeltene til tider er fulle av troll og dårlig oppførsel, betyr ikke det at menneskene bak kommentarene er blitt ondere. I forsøket på å fremstille de sensasjonelle påstandene sine som fakta, har Lanier en så lemfeldig omgang med sosiologisk og psykologisk forskning og teori at det grenser mot pseudovitenskap.

I tillegg er resonnementene så springende, analogiene så klønete og oversettelsen så forhastet at jeg sitter igjen som et spørsmålstegn. Han mener blant annet at menneskets mest grunnleggende natur er at vi har en «indre bryter» som skrur seg fra «enslig ulv» til «ulv i flokk» og at «Bryteren hos mennesker bør generelt stå i enslig ulv-stilling». Det snilleste begrepet jeg kan bruke på dette er tåkeprat.

Når Lanier tyr til disse argumentene, er det kanskje for å vinne med seg tilhengere av såkalt «digital detox» til sin mer politiske kamp. Det finnes nemlig en stor bevegelse på nett som oppfordrer folk til å kutte ned på sosiale medier, uten at motivasjonen er politisk. I stedet er det selvrealisering og «mindfulness» som er drivkraften. (Medieviter Trine Syvertsen leder et forskningsprosjekt om digital detox, og ga en svært god presentasjon om bevegelsen under seminaret Medietrender 2019).

Om det sistnevnte er motivasjonen, så handler spørsmålet om sletting kun om deg og dine følelser: Om sosiale medier gjør deg glad, er det bare å fortsette å bruke dem. Når det gjelder Facebook som produkt, er det lite seriøs forskning som tyder på at det er særlig farlig for hver og en av oss i det daglige. Det er derimot svært godt grunnlag for å kritisere Facebook som selskap.

Om du ikke føler deg klar til å slette Facebook og andre sosiale medier, kan du i hvert fall sørge for at du er bitte litt mindre nyttig for forretningsmodellen deres. Litt forenklet, er du verdifull for Facebook på tre måter:

  • Ved å gi Facebook data om deg selv (slik at annonser kan målrettes).
  • Ved å bruke tid på Facebook (slik at du kan se annonsene).
  • Ved å lage innhold på Facebook (slik at andre vil bruke tid på Facebook og det finnes noe å plassere annonsene rundt).

Om du gjør mindre av alle disse tre, er du også mindre verdifull for Facebook.

Hvis man svartmaler den individuelle opplevelsen av sosiale medier, for å mane til en mer politisk kamp, kan det virke mot sin hensikt. Hvis folk ikke kjenner seg igjen i én del av virkelighetsbeskrivelsen, lytter de kanskje ikke til resten av budskapet heller.

Vil du lese kritiske røster uten unødvendige overdrivelser, anbefaler jeg heller spaltene til Zeynep Tufekci eller bøkene til Sherry Turkle. De er begge forskere, men med en skarp penn. Laniers bok passer nok best for dem som allerede har bestemt seg for at de ikke kan fordra å bruke sosiale medier.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Ikke hatt mulighet til å stå to uker i Burgund-kø? Merete Bø har løsningen for deg likevel
DNs vinekspert har smakt seg gjennom vinene som torsdag legges ut for salg på Vinmonopolets spesialbutikker.
06:26
Publisert: