Se for deg at noen av de største teknologiske oppfinnelsene i historien – som dampmotoren, elektrisiteten eller internett – hadde strandet i forskningslaboratorier og aldri blitt overført til samfunnet. Verden hadde sett ganske annerledes ut i dag. Flere potensielle gjennombruddsideer havner den dag i dag i den såkalte teknologiske «dødens dal» på grunn av et gap mellom forskning og kommersialisering. Dette er en tapt mulighet for både økonomisk og sosial utvikling.

Forskningsrådets John-Arne Røttingen og Hilde Tonne skriver i DN 21. mars at «det trengs økosystemer og klynger av både forsknings- og næringsaktører som utvikler og utvikles sammen og konkurrerer globalt.» Jeg er enig. Jeg har jobbet med informasjonsteknologi i 14 år i både akademia og næringslivet, og jeg brenner for at vi sammen skal lykkes med innovasjon.

Folk flest setter likhetstegn mellom teknologisk innovasjon og de mest vellykkede private selskapene i verden, slik som Apple, Google og Microsoft. Det er likevel ukjent for mange at en stor del av dagens teknologi blir forsket frem av offentlig sektor. Mange teknologiske oppfinnelser ser likevel ikke dagens lys, men dør i en forskningslab. Hvorfor?

Akademia er fra Venus, næringslivet fra Mars. For akademia investerer i forskning og industrien i produksjon, og da blir det lite midler igjen til teknologioverføring.

Forskere har dessuten en tendens til å sikte mot akademiske samfunn. De misforstår ofte hvilke utfordringer industrien har. Derfor har mange forskningsartikler begrenset relevans for industrien.

Dette betyr likevel ikke at teknikere ikke kan ty til vitenskapelig litteratur for å finne svar på sine spørsmål. Tvert imot er svaret ofte tilgjengelig i kvalitetsstempelet forskning – «fagfellevurderte tidsskrifter». Men næringen er ikke vant til å nyttiggjøre seg denne.

Tenk på forstyrrelsen i telefonmarkedet i 2007 da Apple lanserte sin første Iphone. Telefonen hadde en brukeropplevelse som utvilsomt var bedre enn konkurrentenes, og dette var sannsynligvis oppskriften bak dens suksess. En stor del av teknologien i Iphone ble imidlertid utviklet av offentlig sektor. For eksempel har Iphones programmeringsspråk røtter i forskning utført mellom 1950 og 1980 av internasjonale organisasjoner, som blant annet MIT og Norsk Regnesentral.

Jeg ser fem tiltak som kan bidra til å løse problemet:

  • Forskere og næringsliv må forstå hverandres kultur bedre. Da kan de også samarbeide bedre.
  • Forskere bør delta oftere i industrielle fora som konferanser og seminarer for å kunne forstå de virkelige industrielle utfordringene.
  • Teknikere bør delta i akademiske fora og konsultere den vitenskapelige litteraturen oftere for å holde seg oppdatert på den ferskeste forskningen.
  • Bedriftene bør ansette flere med doktorgrad. De har investert minst tre år av sitt liv i vitenskapen. De kjenner forskningstrendene, forstår forskningsresultater og har den beste forutsetningen for å samarbeide med akademia.
  • Forskere og næringsliv bør gjennomføre flere felles forskningsprosjekter. Statistikk fra Forskningsrådet viser høy langsiktig avkastning på slike prosjekter. Europakommisjonen og Forskningsrådet tilbyr et bredt utvalg av forskningsprogrammer, og konkurransen om disse har økt dramatisk i løpet av det siste tiåret.

Det er oppmuntrende å høre om fruktbart samarbeid mellom de to fra Venus og Mars, men fortsatt er det mange oppfinnelser vi trolig går glipp av.

Alessandro Rossini, senior manager, ph.d., PwC Norge
Alessandro Rossini, senior manager, ph.d., PwC Norge

Jeg var selv en del av et forskningsmiljø med partnere fra flere europeiske land som foreslo en allianse av små, europeiske skyleverandører – på lik linje som allianser mellom flyselskap. Alliansen kunne ha ledet til konkurranse for verdens største skyleverandører. Men forskningsprosjektet ble aldri finansiert, og de dominerende skyplattformene er fortsatt levert av noen få amerikanske teknologigiganter.

Å bygge bro over den teknologiske dødsdalen og binde sammen akademia og næringsliv er definitivt verdt det. Det gjelder uansett om målet er å lykkes økonomisk som bedrift eller å bidra til en bedre verden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Hackere vil angripe arbeidsgiveren din. Slik unngår du å bli «døren» inn
DNs teknoekspert forklarer.
02:41 Min
Publisert: