Planet49 arrangerte et lotteri på dein-macbook.de, hvor vinneren fikk en Mac. På siden var det en avkrysningsboks for samtykke til informasjonskapsler (cookies). Planet49 ønsket å bruke cookies til å følge brukerens besøk på andre nettsider og drive målrettet annonsering basert på brukerens adferd. Det som var problemet, var at avkrysningsboksen var forhåndsutfylt.
Tyske forbrukermyndigheter gikk til sak mot Planet49. Den 1. oktober avsa EU-domstolen sin avgjørelse, som sa at forhåndsutfylte samtykker ikke er gyldige. Det er i og for seg ikke kontroversielt. Men dommen sa ikke noe om når et samtykke må innhentes.
De aller fleste nettsteder bruker cookies, små tekstfiler som plasseres på brukerens mobil eller pc for å lagre informasjon på eller hente informasjon om enheten. Cookies vil normalt ikke vite hvem brukeren faktisk er.
EU-domstolen betegnet plassering av cookies som å bryte inn i den private sfære – noe man ikke kan gjøre uten å spørre om lov. Betyr det at alle norske nettsteder som bruker cookies, må be brukerne om tillatelse?
Heldigvis ikke. For det første er ikke samtykke påkrevd for funksjonelle cookies, som er nødvendige for å levere nettjenesten. Ifølge både norsk rett og EU-rett trenger man for disse ingen pop-up eller samtykke; det rekker med informasjon (cookie-policy) i en lenke nederst på siden.
Jeg mener at mange cookies er funksjonelle og dermed ikke krever samtykke. Åpenbare eksempler er cookies for å huske språk og brukerinnstillinger, hva som legges i handlekurven og cookies for å muliggjøre innlogging og utfylling av skjemaer.
Også såkalte analytiske cookies bør kunne falle innenfor samme unntak. Uten å kunne analysere nettsidetrafikk, som å telle brukere og klikk, vil det være vanskelig å utvikle og forbedre nettstedet. Er ikke det nødvendig og i alles interesse?
Frem til nå har de fleste nettsteder skilt mellom funksjonelle og analytiske cookies. Planet49-dommen kan gjøre at flere nettsteder ønsker å anse analytiske cookies som funksjonelle og nødvendige, for å unngå at et nei fra brukerne forvitrer analysegrunnlaget.
Dessuten mener jeg det kan argumenteres for at visse markedsførings-cookies bør anses som nødvendige. Effektiv nettannonsering er avhengig av cookies. Denne forretningsmodellen trues om det forutsetter et aktivt ja fra brukerne. Resultatet kan bli brukerbetaling og færre åpne nettaviser, som igjen kan ha uheldige konsekvenser for et demokratisk informasjonssamfunn.
Videre er det ikke gitt at «samtykke» betyr aktivt samtykke i Norge, selv om EU-domstolen har sagt det. I Norge håndheves cookie-regelverket av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Nkom mener at samtykke er gitt så lenge brukeren ikke har deaktivert cookies i sin nettleser. Dette er i tråd med Samferdselsdepartementets merknader til regelverket, som i strid med EU-retten sa at kravet til samtykke av praktiske årsaker ikke er likt samtykke i personvernregelverket. Det vil si at et samtykke ikke trenger å være aktivt.
Datatilsynet mener derimot at cookie-samtykker må oppfylle kravene i GDPR og dermed være aktive. Planet49-dommen støtter tilsynelatende Datatilsynets posisjon. Så hvem skal man høre på: Nkom/Samferdselsdepartementet eller Datatilsynet/EU-domstolen?
Jeg mener myndighetene nå må klargjøre rettssituasjonen. I mellomtiden bør vi la norske nettsteder operere etter samme regler som før.
Parallelt bør myndighetene jobbe for at pragmatismen seirer også på EU-nivå. En eprivacy-forordning er på trappene. Den bør få regler som tillater cookies uten aktive samtykker, så lenge de ikke er personverninngripende.
Det er en illusjon at samtykke alltid er det mest personvernvennlige. Det er ikke nødvendigvis riktig å lempe ansvaret og valget over på brukerne, som ofte ikke tar seg tid til eller forstår hva de krysser av på. Hva mener egentlig brukerne er best?
Vi bør dessuten være varsomme med å undergrave reklamefinansiert virksomhet i Norge og lage regler som favoriserer giganter som Google og Facebook, som gjennom sine plattformer mye lettere kan innhente brukersamtykker.
Mange samfunnsmessige, konkurransemessige og praktiske hensyn er fraværende i Planet49-dommen. Men de bør tas med i betraktning når norske myndigheter skal veilede, håndheve regelverket og påvirke regelutviklingen. Vi må unngå at krav om aktivt samtykke blir internetts hemsko.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.