– Jeg hadde en idé om at målet i livet var å bli finansiell uavhengig. Så oppnådde jeg det målet, og følte ingenting.
Svenske Niklas Adalberth (38) var en av gründerne bak Klarna. Siden har fakturaselskapet blitt en av Europas mest verdifulle fintech-selskaper. Adalberth gikk ut av selskapet tilbake i 2016, og opprettet Norrsken. Stiftelsen har blant annet opprettet fond som investerer i selskaper som skal gjøre verden til et bedre sted. Etter aksjesalg i Klarna satte Adalberth selv 500 millioner svenske kroner inn i stiftelsen i 2017, ifølge Dagens Nyheter.
Norrsken oppretter nå et nytt fond som skal følge strategien om å finne selskaper som forsøker å løse problemer som matsvinn, klima og utdannelse, og samtidig kan vokse raskt. Det er nemlig ikke veldedighet stiftelsen driver med. Selskapene skal også kunne levere profitt til investorene. Totalt skal fondet få en størrelse på 100 millioner euro eller nært opp til en milliard kroner når det stenger for investeringer i april. På nåværende tidspunkt har det hentet 65 millioner euro. Fondet skal hovedsakelig investere i Norden og leter etter selskaper i Norge.
– Jeg leste meg opp på forskningen og fant ut at nøkkelen til et lykkelig liv er et meningsfullt liv. Jeg er ikke sikker på om verden trenger enda et kasino, men dersom vi kan gjøre disse type selskaper til heltene i vår tidsalder ville det vært fantastisk, sier han til DN.
– Så dette er et selvrealiseringsprosjekt for deg?
– Absolutt. Dette er det mest egoistiske jeg kunne gjort
I tillegg til Adalberth ledes det nye fondet av Agate Freimane, David Frykman og Tove Larsson.
«Snille selskaper»
I Norge, og verden for øvrig, har fokuset på såkalte «snille aksjer» tatt seg kraftig opp det siste året. På Oslo Børs har aksjer som hydrogenselskapet Nel, pantekjempen Tomra og solparkselskapet Scatec Solar gått som en kule det siste året.
– Det er mye fundamentalt, men mye spekulasjon mot slutten. Alt snilt kan ikke bare forsette å gå, men de som har klart å skape seg kompetanse som ikke andre har kan være med på veksten i markedet, sa sjefstrateg Peter Hermanrud under konferanse tidligere i desember.
Agate Freimane, som tidligere jobbet i storbanken Morgan Stanley, mener imidlertid at disse selskapene vil ha et fortrinn i årene som kommer.
– I starten var vi ikke sikre på om vi kunne finne selskaper som kunne levere på profitt, og på innvirkning, men siden har vårt første fond gjort 19 investeringer med veldig gode resultater. Vi tror at disse type selskapene kan gjøre det bedre enn vanlige selskaper fordi det vil være lettere å rekruttere, selge og få publisitet for tiden, sier hun.
Pengestrømmene vris
Hun mener at forbrukerne er i ferd med å endre adferd, og vil kreve bærekraftige produkter. Dette vil også vri pengestrømmene og føre til at flere investerer i slike selskaper.
Investorer spytter inn millioner i digitalt vikingland: – Vi tror det er penger å hente– Denne type selskaper er underfinansiert. Hvis vi klarer å vise at det er mulig å kombinere profitt og bærekraft, kan vi kanskje klare å inspirere andre investorer. Det vil i så fall bety at tusenvis av milliarder kan bli flyttet i den retningen, sier Adalberth.
Storeier i Hennes & Mauritz, Stefan Perssons investeringsselskap Ramsbury Invest er blant dem som har satt penger i det nye fondet. Kleskjeden har over flere år fått kritikk for arbeidsforholdene for tekstilarbeidere som lager klær for kjeden. Adalberth mener imidlertid at investering ikke bare er noe de gjør for å bedre eget rykte
– Jeg tror ikke det. Jeg tror de ønsker å bidra. I tillegg innser de kanskje at bærekraft og profitt ikke trenger å være motsetninger. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.