DNs Terje Erikstad skrev i forrige uke om blokkjedevalutaen Libra som vil kunne bli en stor finansiell aktør med global makt. Facebook støtter Libra, og vil med sine over to milliarder brukere være best posisjonert for å tjene penger på initiativet. Dette kan få enhver bankansatt til å frykte fremtiden. Kan Libra eller andre blokkjedesatsinger erstatte bankenes betalingstjenester og dermed gjøre dagens banker overflødige?

I Norge har antall banker de siste årene vokst raskt. Ingen tviler på at sektoren er lønnsom. Nøkkeltallet P/E gir en god indikasjon på hvor lukrativt det er å drive bank i Norge for tiden (lavere tall er bedre – P/E er aksjekursen delt på årsresultat per aksje):

  • Bank- og finans: P/E 11
  • Telekom: P/E 23
  • Industri: P/E 71

Dette er enkle gjennomsnittsverdier for sektorene hentet fra Nordnet, og tallenes tale er klar: Vil du tjener penger raskt – start en bank (eller kjøp aksjer i en). Eksempelvis har Bank Norwegian vært en suksess for eierne, og Komplett Bank har vokst raskt. Det virker lekende lett å drive vellykkede banker om dagen.

Det virker lekende lett å drive vellykkede banker om dagen

Finanstilsynet gjennomførte i november 2018 et tilsyn hos Komplett Bank, og hadde flere kritiske merknader til hvordan sentrale risikoer ble fulgt opp av styret og ledelsen. Kompletts mannskap består av flinke forretningsfolk. Derfor er det oppsiktsvekkende når et tilsyn resulterer i flere større endringer i bankens styrings- og kontrollmodell.

Samfunnet er avhengig av banker som ikke misbruker den tilliten de har fått til å forvalte verdier: Manglende forståelse av bankreguleringer og gale incentiver bidro sterkt til den giftige cocktailen som endte i finanskrise i 2008. Bankdrift er på mange vis effektiv oppfølging av regulatoriske krav: Bankene må kunne sette en pris på risikoer, og regne ut hva pengene skal koste i dag eller om tre år. Kundenes adferd må analyseres over tid: Ikke for å snoke – men for å treffe balansen mellom likviditet og avkastning. Utfordringen er at reguleringen er svært komplisert, både å utforme og etterleve.

Den våte drømmen om globale kryptovalutaer innebærer at verdier kan forflyttes utenom det tradisjonelle bankvesenet. Det er svært effektivt, men gir også myndighetene en vanskelig oppgave: Transaksjonene er mindre transparente, reguleringer og tilsyn blir vanskelige å håndheve for enkeltstater.

EUs lansering av PSD2 – betalingstjenestedirektivet – skulle gjøre det enklere å bli betalingsformidler uten å være bank. Ennå har ikke plattformselskaper som Facebook, Apple, Amazon eller Google vunnet store markedsandeler i banksektoren, slik mange fryktet. Samtidig som PSD2 ble innført, ble imidlertid grepet strammet om hvordan konto- og betalingsopplysninger kan benyttes: GDPR begrenser hvordan selskaper kan (mis)bruke kundenes informasjon.

Sveriges Riksbank har en stund fundert på hva som kan bli effekten av å innføre digitale valutaer. Onsdag 18. juni besluttet Riksdagen at Sverige skal utrede hvilken rolle private aktører og offentlige myndigheter skal ha innenfor digitale banktjenester, og om det bør etableres digitale sentralbankpenger. Dette er et signal om at regulatoriske myndigheter neppe lar private blokkjedeinitiativer få kontroll over fremtidens banktjenester.

PSD2 inkluderte også krav til åpenhet om bankenes programmeringsgrensesnitt: På den ene siden blir det enklere for ulike aktører å tilby skreddersydde betalingsløsninger for ulike kunder, uavhengig av hvor kundens konto er. Imidlertid er dette mer enn et grep for at nye aktører skulle utfordre den etablerte banksektoren. Transparensen forenkler også tilsynsmyndighetenes muligheter til å utføre automatiserte kontroller i stor skala.

Etter min oppfatning blir det stadig vanskeligere å omgå bankreguleringer. Oppegående politikere vil fortsatt ønske å sikre rammene for økonomisk vekst og stabilitet – det vil være umulig dersom banksektoren kommer ut av nasjonale myndigheters kontroll. Dette bør knuse hegemonidrømmene til kryptokåte globale plattformselskaper, og gi redelige bankfolk nattesøvnen tilbake.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.