I teknologiens verden skiller man mellom det man i dagligtale kaller «svak» og «sterk» kunstig intelligens (KI). «Svak» KI kan løse forholdsvis enkle oppgaver som å lese håndskreven tekst, anbefale neste låt du bør høre på, eller til det mer kompliserte som å forutsi sannsynlighet for sykdom. Denne formen for KI er uten tvil innovativ, effektiv og vil gi en enorm samfunnsøkonomisk gevinst. Om den blir en virkelighet er det den «sterke» generelle kunstig intelligensen (GKI) som virkelig vil revolusjonerer verden slik vi kjenner den i dag.

GKI er til forskjell fra «svak» KI intelligent på flere områder samtidig. GKI kjennetegnes av nettopp dette, at vi ikke klarer å identifisere om oppgaven er utført av et menneske eller en maskin. Med andre ord får vi en intellektuell maskin på lik linje som deg og meg. Det er nettopp dette poenget som gjør at GKI for mange fremstår som lite realistisk i overskuelig fremtid. I Hollywood-filmer, som for eksempel Blade Runner fra 1982, illustreres GKI som dystopiske maskiner som har en selvforsterkende effekt ved at det oppstår en løpsk prosess der maskinene blir mer intelligente for hver generasjon. I praksis kan det bety at vi får en maskin som blir smartere enn oss mennesker. Konsekvensene av dette kan være at vi får et «kontrollproblem».

Overlevelsesevnene til gorillaer avhenger i mye større grad av oss mennesker enn av gorillaene selv. Det er ikke utenkelig at vi mennesker en gang i fremtiden får en «storebror» i form av en superintelligent maskin på samme måte som det vi mennesker er for gorillaene. Hvordan skal vi da kontrollere noe som er mer intelligent enn oss selv? Dette er selvsagt «worst case scenario», men ikke fullstendig urealistisk i fremtiden.

Torbjørn Eik-Nes
Torbjørn Eik-Nes (Foto: Privat)

«Best case scenario» er at generell kunstig intelligens kan bidra til å løse de virkelig store utfordringene vi som mennesker står overfor. GKI kan for eksempel finne nye medisiner, løse våre klimautfordringer eller bekjempe fattigdom i fremtiden. Denne maskinen vil også være i stand til å ta høyde for samfunnsøkonomiske, teknologiske og politiske prosesser som vi mennesker ikke er stand til å gjøre på egen hånd. Selv om det er umulig å spå om fremtiden, kan vi alle forstå verdien av en slik maskin. Og det er nettopp derfor generell kunstig intelligens må få en plass i den nye nasjonale strategien som regjeringen nå jobber med.

I skrivende stund har regjeringen bedt om innspill fra fageksperter og næringsliv i arbeidet med strategien. Undertegnede har fortsatt til gode å lese ett innspill til en nasjonal strategi der generell kunstig intelligens adresseres. Argumentet for å utelukke generell kunstig intelligens fra strategien hviler på at det ikke er aktuelt i dag, og muligens aldri kommer til å bli det. Dette argumentet gir forståelig nok incentiver til å skyve debatten foran seg. «Problemet» med teknologi er at vi ikke kan velge om den kommer eller ikke, og om den vil berøre oss i større eller mindre grad.

For min farmor, som naturlig nok ikke hadde de samme digitale ferdighetene som yngre generasjoner, var det ingen vei utenom nettbanken eller den digitale selvangivelsen. Hun kunne med andre ord ikke velge om teknologiske løsninger skulle berøre henne eller ikke. Slik vil det også være for Norge dersom GKI blir en realitet, og det er derfor vi må legge føringer i den nasjonale strategien for hvordan vi ønsker at denne teknologien skal være i fremtiden.

Det er vanskelig å spå konsekvensene av utviklingen innen kunstig intelligens. Dermed løper vi alle en risiko om vi utvikler GKI uten å for eksempel ha nødvendige sikkerhetsmekanismer på plass. Regjeringens utforming av en nasjonal strategi for kunstig intelligens vil ha konsekvenser for fremtiden og det er derfor viktig at vi diskuterer dette temaet før det er for sent. Å komme med fasitsvar på hvordan eventuelle utfordringer ved kunstig intelligens bør adresseres, er naturligvis vanskelig. Det regjeringen derimot kan og bør gjøre er å lage mekanismer og rammeverk som tar for seg konsekvensene av teknologien når og hvis den blir aktuell.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Regjeringens utforming av nasjonal strategi for kunstig intelligens vil ha konsekvenser for fremtiden og det er derfor viktig at vi diskuterer dette temaet før det er for sent