–Min far sa at vår største styrke er at vi aldri er fornøyd. Vi må finne en kortere og bedre vei og tror vi alltid kan gjøre det bedre, sier Chemi Peres, yngste barn av Israels tidligere statsminister og president Shimon Peres.

Han var nylig på besøk i Oslo, en by han også besøkte da faren fikk fredsprisen i 1994 sammen med Yasir Arafat og Yitzhak Rabin.

Det var på den tiden Chemi Peres sluttet som jagerflypilot og begynte med investeringer i oppstartsselskaper. Året etter grunnla han Pitango, som har hentet inn over to milliarder dollar til israelske oppstartsselskaper og bidratt gjennom hele oppbygningen av det som gjerne omtales som et mirakel: Et lite land i Midtøsten med åtte millioner mennesker, der 6.000 oppstartsselskaper årlig trekker til seg investeringer for seks milliarder dollar.

Det er ti ganger så mye per innbygger som snittet i Europa og nesten syv ganger mer enn Norge.

– Dere har alle ingrediensene for å være suksessfulle, sier Peres, som møtte en rekke oppstartsselskaper i Norge i forbindelse med Oslo Innovation Week.

Yasir Arafat (fra venstre), Shimon Peres og Yitzak Rabin mottar Nobels fredspris i Oslo i 1994.
Yasir Arafat (fra venstre), Shimon Peres og Yitzak Rabin mottar Nobels fredspris i Oslo i 1994. (Foto: Kahana Menahem/AFP/NTB Scanpix)

Bygget for å selge fort

Suksessen har gitt Israel merkelappen «start-up nation». Landet har produsert en lang rekke «enhjørninger», oppstartsselskaper med verdsettelse over én milliard dollar, noe Norge foreløpig ikke har noen av. Likevel har de samme debatt som i Norge. Mange har ment at selskapene selges for tidlig.

– Det største tapet får man hvis man selger for tidlig. Hvis du gjør feil i en tidlig fase kan du tape hundretusener, eller noen få millioner, men hvis du ikke tar ut selskapets fulle potensial kan du tidoble det økonomiske tapet, sier Peres.

Peres forteller at it-nasjonen Israel ble bygget opp rundt store amerikanske it-giganter som flyttet utviklingsavdelinger til landet, ofte startet opp rundt jøder som flyttet og tok med seg jobben. Nå har landets rykte for nyskapning trukket 400 slike it-giganter til landet. Den første bølgen oppstartsselskaper ble bygget opp rundt disse.

– Strategien var å bygge noe som kunne brukes av selskapene som var i Israel, få til strategiske partnerskap med dem og gjøre selskapene til mål for oppkjøp, sier Peres.

Fra oppstart til vekst-nasjon

Nå er holdningen i ferd med å endres – og ambisjonsnivået er skrudd opp fra å fôre giganter i andre land til å bygge noe permanent.

– Israel har evne til å skape selskaper som er bygget for å vare, ikke kjøpes opp. Noen sier vi endrer oss fra en «startupnasjon» til en «scaleup nasjon». Det tok økosystemet 25 år å nå det punktet, sier Peres.

Dette er ingen liten ambisjon, for selskapene Peres snakker om kjemper ikke om lokale markeder, men global storhet. Det er et spill der amerikanske selskaper over tid svært ofte har kommet seirende ut innen it og internett, enten gjennom oppstart eller oppkjøp.

– Å skalere opp et selskap i Silicon Valley er fremdeles lettere enn noe annet sted i verden, sier Peres.

Men han mener det nå er mulig å automatisere mange vekst-oppgaver, som salg og markedsføring, og at det gjør geografi mindre viktig.

Mye større emisjoner

Til sammenligning har det norske oppstartsmiljøet er blitt omtalt som en ørken frem til 2013. De siste fem årene har det blitt langt mer fart, men fremdeles minner landskapet med om Israel på 90-tallet enn Israel i 2018. Kapitalen og selskapene har erfaring med å drive frem selskaper med gode produkter og tjenester, men få har gått «all in» med såkalt «vekstkapital» for å ta verdensmarkedet. Emisjonene er blitt noe større, men de fleste stopper rundt 100 millioner kroner. Det er på det nivået det virkelig begynner i Israel.

– Av seks milliarder dollar i venturekapital som investeres i Israel årlig går fire milliarder til emisjoner for akselerert vekst, som starter på 15–20 millioner dollar, minimum, sier Peres.

Tapad-gründer Are Traasdahl startet nylig Spring Capital for å drive global ekspansjon, men det er få i Norge med hans erfaring.

– Det trenger ikke å ta 25 år å bygge det opp, og det kan gå mye fortere i dag, med internett, maskinlæring og et annet marked for finansiering. Men det tar tid å bygge økosystemet, sier Peres.

– Jeg kan ikke kritisere dem for at de solgte, sier Peres om den israelske trafikkappen Waze, som ble solgt til Google for en milliard dollar i 2013. Det var ny prisrekord for en app. Appen brukes her av en taxisjåfør i Israel, der nesten alle følger deres navigasjonsråd.
– Jeg kan ikke kritisere dem for at de solgte, sier Peres om den israelske trafikkappen Waze, som ble solgt til Google for en milliard dollar i 2013. Det var ny prisrekord for en app. Appen brukes her av en taxisjåfør i Israel, der nesten alle følger deres navigasjonsråd. (Foto: Per Thrana)

Ikke plass til små drømmer

Peres mener Israels suksess er bygget på knapphet – uten naturressurser måtte de bygge på hjernekraft. Olje-Norge er i andre enden av skalaen, men andre ting kan læres.

Peres sier israelske selskaper ble tvunget til å tenke globalt fra starten, fordi hjemmemarkedet er lite og nabomarkedene var stengt for dem. Israelske selskaper begynner ofte med USA som første marked, før Israel, og nå starter noen først i Kina, forteller han.

– Innovér for verden, ikke for Norge, Norden eller det europeiske markedet. For å låne min fars ord – dere har ikke plass til små drømmer, sier Peres, med henvisning til tittelen på Shimon Peres' sin siste bok.

I Tel Aviv ligger kontorene til globale giganter tett. Facebook og Amazons nye hjem er i den vridde bygningen i midten, sett fra vinduene til Google.
I Tel Aviv ligger kontorene til globale giganter tett. Facebook og Amazons nye hjem er i den vridde bygningen i midten, sett fra vinduene til Google. (Foto: Per Thrana)

Velger å være optimist

Ved siden av investeringene leder Peres også Peres Center for Peace, med en strategi han kaller «privatisering av fredsprosessen». Metoden går ut på å bringe jøder og palestinere sammen så folk kan bygge forbindelser og tillit. Han jobber også med en visjon om å gjøre Midtøsten til en oppstartsregion og et felles marked med 22 land og 400 millioner mennesker som deler et språk – arabisk.

Mye har gått galt siden hans far fikk fredsprisen i 1994, og varig fred synes lenger unna nå enn da.

– Min far sa at pessimister og optimister dør på samme måte men lever forskjellige liv, og pessimister finner aldri kreative løsninger, sier Peres, som mener Oslo-avtalen og mange andre gjennombrudd krevde optimisme.

Han mener oppstartsvirksomhet også bør handle om å gjøre verden litt bedre, og tror teknologien vil bidra til fred.

– Jeg hadde ikke vært venturekapitalist hvis jeg ikke var optimist, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Derfor trener baneløperen heller på en sti i skogen
Det har flere fordeler, mener friidrettsutøver Silje Fjørtoft.
01:46 Min
Publisert: