Norge var i 2017 et av de mest digitale landene i verden ifølge flere undersøkelser, hvilket også gjør oss veldig sårbare mot digitale trusler. Digitale angrep kommer i mange former, og treffer individer, virksomheter, nasjoner og vårt eget forsvar. Mye på internett er kontinuerlig utsatt for digitale trusler og overvåkning, men det er sjeldent vi vet sikkert hvem angriperen er og vi har lite å forsvare oss med.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) rapporterer om at de håndterer stadig større og mer alvorlige digitale hendelser enn tidligere, og de forventer flere og mer avanserte angrep fremover. Nye rapporter viser at det ikke bare er kriminelle, men også nasjoner som står bak angrep selv om det kan være vanskelig å bevise.

Det er en allmenn oppfatning i det internasjonale samfunnet om at de regler som gjelder for folkeretten og et lands grenser også gjelder i det digitale domenet. Imidlertid er forsøk på digitale inngrep innen et lands såkalte suverenitet blitt så sofistikerte at de er svært vanskelig å oppdage. I tillegg finnes det få sanksjoner mot dem som begår ondsinnede handlinger.

Cyberangrep er det nordmenn er aller mest redde for at skal skje de neste fem årene ifølge Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin befolkningsundersøkelse i 2018, foran både terrorangrep og krig. Cyberangrep i sin mest alvorlige form kan imidlertid også defineres som en form for krig, og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har nylig varslet at også slike angrep kan utløse artikkel 5 og vil behandles på lik linje som et fysisk angrep av Nato-alliansen.

Anslag fra Cybersecurity Ventures viser cyberkriminalitet vil koste verden seks milliarder amerikanske dollar årlig innen 2021, en dobling bare siden 2015. Å sikre et lands digitale grenser og samfunnsinstitusjoner er både tidkrevende og dyrt, men samtidig en dyd av nødvendighet. Myndigheter har et ansvar for å sikre sine egne institusjoner, men hva med forsvaret av befolkningen og bedrifter? Det blir stadig vanskeligere for både enkeltindivider og næringsliv å beskytte seg mot stadig mer avanserte angrep.

Noen har tatt til orde for en sterkere regulering av internett. Mens andre har antydet at internett kommer til å bli splittet opp. Stadig flere sårbarheter avdekkes, stadig flere tar til orde for bred overvåkning på bekostning av personvern og digitale angrep svekker tilliten. Skal internett beholde sin posisjon som et globalt nettverk må internett ha en grunnleggende tillit fra alle aktører.

Imidlertid domineres internett av store kommersielle interesser og stater har stadig mindre kontroll. Skal tilliten gjenoppbygges så må myndigheter ta et større ansvar og kjempe for et felles sett med spilleregler. Flere land har forsøkt å ilegge de amerikanske nettselskapene skatt uten at det har vist seg særlig vellykket. Frankrike sitt forsøk på å lovfeste skatt mot internettgigantene er blitt møtt med trusler fra Trump om å innføre toll på fransk vin.

Hva kan lille Norge gjøre for å skape et tryggere internett? Norge er i en unik posisjon som fredsnasjon, samtidig som vi ble kåret til et av verdens mest digitaliserte land i 2017. I tillegg har vi en samfunnsstruktur basert på høy tillit og tro på retten til privatliv. Kan Norge internasjonalt starte prosessen med å etablere en reell digital folkerett? For noen må gjøre noe for at vi alle også i fremtiden, trygt og basert på godt personvern, kan fortsette å dra nytte av alle digitaliseringens muligheter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.