DEBATT: Den kjente indiske filmstjernen Rajinikanth sa i en av sine filmer "Naan late a vanthalum latest a varuven", som oversatt til norsk betyr "selv om jeg kommer sent kommer jeg med det seneste". Dette sitatet eksemplifiserer Telenors nylige inntog i India. Selv om Telenor gikk glipp av mulighetene da det indiske markedet hadde færre aktører, høy ARPU (average revenue per user - snittinntekt per kunde), økende fortjeneste og flersifret tall for markedsvekst. Likevel kom de inn i markedet på et tidspunkt der utsiktene til vekst synes gode. Uninor, som eies av det indiske selskapet Unitech Group og Telenor, får fordelen av sin sene ankomst grunnet faktorer som lavere lisenskostnader og outsourcing. Disse faktorene har hjulpet med å kutte kostnader og bidratt til den hurtige oppbyggingen av Telenors operasjoer i India.
Det indiske telekommarkedet i det nest største i verden og er for øyeblikket det raskest voksende mobilmarkedet på planeten. Mer en et dusin aktører konkurrerer i det indiske markedet hvorav fire er nyankommet og resten er veletablerte selskaper. Disse aktørene kjemper aggressivt mot hverandre i forskjellige deler av India.
I løpet av sin første måned i drift har Uninor skaffet seg mer enn en million abonnenter og fortjener promte ros for selskapets effektive markedsføring og rask utrulling av tjenester på forskjellige områder.
Mens en million nye abonnenter kanskje høres astonomisk ut etter norsk standard, er dette rundt 0,2 prosent av dagens indiske marked. Det totale mobilmarkedet i India anslås nå til å være på 550 millioner abonnenter. Den største tilbyderen, Airtel, har en markedsandel på 23 prosent eller rundt 120 millioner abonnenter i India og vokser kraftig. Det er verdt å merke seg at India har noen av verdens laveste priser for å ringe og at ARPU i India er en brøkdel av hva den er i det norske markedet. Derfor dreier suksess i det indiske markedet seg om å kapre markedsandeler.
I denne krigen for markedsandeler har enkelte aktører gått fra minuttaksering til sekundtaksering, noe som driver ned ARPU og derigjennom deres omsetning. Aksjemarkedet har reagert sterkt på dette skiftet i strategi gjennom å sende aksjeprisene på de fleste telekomselskapene i India ned. Selv om det å kutte prisene til en viss grad påvirker abonnentbasen, vil det alene ikke være nok til å opprettholde en stor kundebase i India.
Dagens mobilmarked i India gir tre sentrale områder for vekst for Uninor: Et stort kontantkort-marked, et uutnyttet marked på landsbygda og et voksende ungdomssegment.
De indiske mobilabonnentene er opportunistiske ettersom over 80 prosent av det mobile markedet i India er kontantkort. Mobilabonnenter i India bytter hyppig mellom operatørene avhengig av om de kan få bedre kvalitet på tjenesten eller lavere priser hos et annet nettverk. Hvis Telenor klarer å tilby attraktive "personlige" prisstrukturer som treffer behovene i de forskjellige segmentene og samtidig tilbyr høy kvalitet på tjenestene så kan det på kort tid ta en vesentlig del av markedet for kontantkort.
Mahatma Gandhi, den indiske statens far, har uttalt at "India bor i sine landsbyer". Omtrent 70 prosent av den indiske befolkningen bor på landsbygda og en stor del av disse landsbyene har ikke tilstrekkelig mobildekning. Dette skyldes at ARPU i landsbyene er langt lavere enn i byene og at landsbyene mangler skikkelig infrastruktur, slik som jevn strømtilførsel. Det er faktisk slik at mange indiske landsbyer ikke har elektrisitet og mobilselskapenes basestasjoner må få kraft gjennom dieseldrevne strømaggregater, noe som er med på å drive driftskostnadene ytterligere i været. Dette er årsakene til at de eksisterende aktørene har valgt å ignorere telkommarkedet på landsbygda i India.
Det betyr at hvis Uninor introduserer innovative forretningsmodeller og "lokale" tjenester som er relevante for den rurale brukeren og samtidig klarer å bygge ut med miljøvennlig infrastruktur for mobil telekommunikasjon, vil det klare å få en stor andel av det uutnyttede mobilmarkedet i India som består av 500 millioner potensielle abonnenter.
Rundt 50 prosent av den indiske befolkningen, eller rundt en halv milliard mennesker, er i dag under 25 år. Disse unge inderne er sultne på kunnskap og er storforbrukere av ny teknologi som Google mobil og twitter på farten. Få av de eksisternede mobiloperatørene har skjønt dette voksende fenomenet blant ungdommen i India.
Ettersom ARPU for taletrafikk stadig faller blir telekomselskapene nødt til å satse på data-baserte tilleggstjenester for en større del av inntektene. Indias største operatør Airtel rullet nylig ut et samarbeid med Twitter for å tilby sms-baserte mikro-bloggingstjenester for sine abonnenter. Airtel har også gått i samarbeid med den veldig lokale søketjenesten "Ask-Laila" i India for å tilby veivisningstjenester i forskjellige byer. Det er stor etterspørsel i det indiske markedet etter databaserte mobiltilleggstjenester som mobil betaling, mobil-tv, online sosiale nettverkstjenester, mobile helseinformasjonstjenester, lokale veivisningstjenester blant annet. Om Telenor knytter seg til noen av disse tjenestetilbyderne for å tilby attraktive og innovative tjenester vil de ha en større sjanse til å øke sin markedsandel i ungdomsssegmentet.
Rajinikanth er i dag en av de største skuespillerne i India og blant de høyest betalte i Bollywood. Han har bygget imaget sitt ved å gå "utenfor boksen" og med dialog med slagkraft i en rekke indiske filmer. Akkurat som Rajinikanth har utviklet sin unike stil i filmindustrien må Telenor bli en leder for innovasjon innenfor mobile tjenester i India og tilegne seg en strategi for lokal differensiering for å sikre sin plass i det indiske markedet.
Om kronikkforfatteren:
Karthik Jayaraman er teknologistrateg og har de siste til årene jobbet for ledende teknologiselskaper som Red Hat, Novell og Sun Microsystems på ulike kontinenter. Han har en MBA fra Handelshøyskolen BI, en Master of Science i informasjonsteknologi fra Kungliga Tekniska høgskolan i Stockholm. Han har i tillegg en bachelorgrad som dataingeniør fra India.
Han jobber nå med teknologi- og forretningsrisikoanalyse i forbindelse med offshoring - outsourcing til lavkostland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.