– Det handler ikke først og fremst om hvor mye penger vi spytter inn, men hva vi bidrar med av hoder fra Telenors forskningsmiljø, sier konsernsjef Sigve Brekke i Telenor.

DN møter ham i Telenors telt under Arendalsuka, flankert av prorektor Kenneth Fjell ved NHH og NTNU digital-leder Torbjørn Svendsen.

De lanserer et nytt samarbeid etter modell fra Telenor og NTNUs forskningssenter for kunstig intelligens, «Norwegian Open AI Lab» tirsdag under Arendalsuka. Det nye senteret har fått navnet «Digital Transformation Hub», og skal skape et forskningsmiljø innenfor digital omstilling.

Telenor har til nå brukt 50 millioner kroner på senteret ved NTNU, og planlegger å bruke ni millioner på det nye NHH-senteret de neste tre årene.

– Vi så at det var på tide å se på andre utfordringer knyttet til det digitale skiftet og utviklingen i kunstig intelligens. Teknologene må skjønne mer av økonomi, og økonomene må skjønne mer teknologi. Slik vil vi finne ut hva som kreves av omstillingsarbeid for både private og offentlige bedrifter, sier Brekke.

Vil dele hemmeligheter

Samarbeidet om et forskningssenter ved NTNU startet etter at Telenor og universitetet kom frem til at det er to viktige ting norsk næringsliv må greie for å håndtere det digitale skiftet.

– For det første må vi kunne noe om kunstig intelligens, og for det andre må vi skjønne mer av disruptive forretningsmodeller. Hvordan blir tradisjonelle norske selskaper utfordret av mindre oppstartsselskaper som tenker helt annerledes? Hvordan gjør vi det digitale skiftet til en mulighet, og ikke en trussel, spør Brekke seg.

Konsernsjefen håper det nye senteret på NHH vil fungere slik AI-senteret i Trondheim har gjort til nå. Store norske selskaper som DNV-GL og Equinor har sluttet seg til senteret der.

– Norge kan ikke bli helt avhengige av hva som skjer i Kina eller USA, eller hva store globale aktører som Google gjør. Men skal vi kunne noe om dette selv, må vi samarbeide, sier han.

Han påpeker at det er skummelt for næringslivet å dele data og hemmeligheter med hverandre.

– Men hvis vi ikke begynner å tenke annerledes rundt samarbeidsmodeller, blir vi for små, sier Brekke.

– En viktig del av dette er å dele data så vi kan svare på overordnede problemstillinger og utvikle grunnleggende teknologi som er til fordel for alle, legger Svendsen til.

Ønsker kompetanse på digitalt skifte

Både Svendsen og Fjell ser en økende interesse blant studentene for digitalisering, stordatabehandling og kunstig intelligens.

– Studentene er også interesserte i å jobbe med problemstillinger som faktisk finnes hos bedrifter og hos fremtidige arbeidsgivere, sier Svendsen.

Han forteller at det i 2018 ble avlagt 150 masteroppgaver innenfor feltet kunstig intelligens og maskinlæring, og at det er 75 aktive doktorgradsprosjekter på feltet ved NTNU i dag.

Brekke har en klar idé om hva næringslivet trenger av nyutdannede fremover.

– Vi trenger folk som kan maskinlæring og kunstig intelligens, men også folk som har kompetanse på organisasjon og skjønner hva det digitale skiftet betyr for bedriftene. Det ser vi ikke så mye av fra dagens utdannelsesinstitusjoner. Vi må også skjønne bedre hva kundene vil ha, og hvordan vi utvikler bedre kunderettede tjenester, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.