– Vi er vel ganske interessert i data og teknologi generelt, er vi ikke, spør Thomas Eitzen og ser bort på sin kollega i grå vest og mørk dressjakke.

Bjarne Schieldrop nikker og sier ja.

De to SEB-analytikerne har de siste ukene tatt steget videre fra bare å være personlig interessert i bitcoin til å analysere den digitale valutaen – Schieldrop som råvareanalytiker og Eitzen som kredittstrateg.

De er lite begeistret.

– Bør ikke ha global valuta

– La det sakte, men sikkert dø ut. Det er det beste for finansiell stabilitet, sier Eitzen.

Han har sett på bitcoin med pengepolitiske briller på. Det siste året har det florert av spekulasjoner om bitcoin kan bli en ny global valuta, eller i hvert fall en digital erstatning til gullet. Eitzen er ikke enig.

– Man bør ikke ha en global valuta. Punktum. I den grad man skulle hatt det, skulle det i hvert fall ikke ha den teknologien som ligger til grunn her, sier han, med referanse til bitcoins begrensede tilbud på 21 millioner mynter.

– Hva skjer hvis kryptovaluta blir veldig stort? Hvordan skal sentralbankene styre rentene og hvordan skal de styre økonomien? Det er et åpenbart problem, sier Eitzen.

Påvirker Japans bnp

Kredittstrategen tror sentralbankene kommer til å sette en stopper for bitcoin lenge før det blir en global valuta. Den japanske investeringsbanken Nomura kom i julen med en analyse der de skrev at mange japanere er blitt veldig rike på ellevill avkastning på sine bitcoin-investeringer.

Banken mener Japans kryptomani vil kunne gi et positivt bidrag på 0,3 prosent til landets bruttonasjonalprodukt (bnp).

– Det estimeres at japanerne har en fjerdedel av verdens bitcoin. Det er mange, mange milliarder dollar i verdi som i teorien kan forsvinne over natten, sier Eitzen.

– Japan har hatt et dårlig konsum siden 1995 og renten er 0. Hvis japanerne da plutselig mister pengene sine, kjøper de mindre og vi kan få resesjonstendenser, sier han.

Enormt strømforbruk

Schieldrop har sett på bitcoin fra en annen vinkel. Siden bitcoin-kursen eksploderte i fjor høst har bruken av strøm som går med til å utvinne bitcoin hatt tilsvarende vekst. Det frustrerer Schieldrop.

– Uansett hvor mange som driver med «mining» (utvinne bitcoin, red.anm.) blir det ikke mer enn 1800 mynter per dag. Hvis dagens bitcoin-pris på rundt 11.000 dollar blir stående, vil bitcoin ende opp med å konsumere 145 terawattimer (TWh) per år, sier Schieldrop.

Til sammenligning ligger kraftkonsumet i Norden på rundt 400 TWh per år.

Hvert fjerde år halveres antall bitcoin som kan utvinnes per dag. Neste gang antallet halveres er i juni 2020. Da vil det bli enda større kamp blant utvinnerne om å grave frem bitcoin, og for å stå best rustet vil man måtte stille med kraftigst utstyr, som vil bidra til ytterligere strømforbruk. I tillegg er det slik at jo høyere prisen går, jo mer attraktivt vil det være å utvinne bitcoin.

Ifølge Schieldrop vil kraftkonsumet stige proporsjonalt med prisen. Det vil si at dersom noen av spåmennene får rett og bitcoin-kursen treffer 300.000 før juni 2020, vil man konsumere like mye som hele Europas kraftkonsum gitt at prisen holder seg på det nivået over tid.

Internt kryptoveddemål

– Det er fryktelig masse folk som har vært ekstremt negative til bitcoin. Jeg tror de har hatt helt rett alle sammen, men de har tatt helt feil av størrelsesorden, sier Schieldrop, som selv har dyppet tåen i kryptovalutamarkedet.

– Ja, jeg kjøpte litt i starten av 2017, men det har jeg solgt nå. Jeg sitter fortsatt igjen med bitcoin cash som jeg fikk etter «forken» (splittelsen av bitcoin, red.anm.), sier han.

De har han loddet ut i SEBs interne veddemål «The Crypto Golden Oil Price Bet», der de ansatte får gjette hva oljeprisen er ved utgangen av 2018 og kan velge om de vil ha betalt i en gullmynt på én unse eller Schieldrops bitcoin cash. Så langt har 30 prosent valgt bitcoin cash.

Pyramide

Schieldrop sier han ser på strukturen i bitcoin som en pyramide og har analysert den deretter. Han har gjort en kjapp og veldig omtrentlig kalkulering av bitcoin-pyramiden:

– I en befolkning har man sett at mellom én til fem prosent er tilbøyelige til å delta i pyramidespill. Vi har 7,6 milliarder mennesker i verden. Halvparten har ikke penger eller datamaskiner til å delta. Da sitter man igjen med 3,8 milliarder mennesker. Mellom én og fem prosent vil da være cirka 40 til 200 millioner deltagere, sier han.

I dag finnes det rundt 22 millioner digitale lommebøker som brukes til å holde kryptovaluta, hvilket betyr at man nå kan nærme seg denne ene prosenten.

– Vi er i hvert fall oppe i 50 til 60 millioner om et år, og det er bare i bitcoin. Det kan se ut som vi går tom for kjøpere i 2018–2019. Da kollapser pyramiden, sier Schieldrop.

Sand i maskineriet

SEB-analytikerne er enige om at den voldsomme veksten i kryptovalutamarkedet ikke kan fortsette, og tror de fleste sentralbanker ønsker å få en myk landing for bitcoin og øvrige kryptovalutaer.

– De vil ikke ha en boblesprekk. Da får de store problemer, sier Eitzen, og peker på at verdier for milliarder av dollar vil forsvinne og skape trøbbel for blant annet Japan og Sør-Korea.

– Da må du ha litt sand i maskineriet som gjør det vanskeligere, men ikke ulovlig, sier han.

Eitzen mener kryptovalutamarkedet er veldig sensitivt for meldinger fra myndigheter som kan omhandle reguleringer eller forbud mot handel eller utvinning av bitcoin. Eller eventuelt at USA forbyr det helt ved å innføre den såkalte Patriot Act på kryptopenger.

Patriot Act er en svært omstridt lov som ble vedtatt etter terrorangrepet i 2001 for å gi amerikanske myndigheter flere verktøy til å avsløre terror.

Eitzen og Schieldrop har spøkt internt på kontoret om overskriften som gjør at alt rakner:

«ISIS finansierer terroristangrep ved å mine bitcoin i Jemen med gass fra Qatar»

– Da har du alle de slemmeste USA vet om, og de driver med krypto. Da er det ferdig, sier Eitzen.(Vilkår)

Med denne kommer du deg ut av brøytekanten
Subaru XV viser seg fra sin beste side når været er på sitt verste.
01:14 Min
Publisert: