– At vi bruker moderne kommunikasjonsmidler for å informere befolkningen, er viktig for beredskapen. Samtidig er det viktig å ikke sende ut utidige varslinger. Å rope «ulv, ulv» kan skape unødig angst hos befolkningen, sier Harald Sunde til DN.
Han er Norges tidligere forsvarssjef og ledet Totalberedskapskommisjonen, som før sommerferien la frem en rapport som tok til orde for en kraftig opprusting av samfunnsberedskapen i Norge.
På dette tidspunktet hadde Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) allerede anskaffet et nytt mobilbasert system for å varsle Norges innbyggere om «akutte og alvorlige hendelser som truer liv og helse».
Det nye systemets evne til å få de rette mobiltelefonene til å ule høylytt, har fått kjørt seg under to dager med ekstremværet Hans. Det har ikke gått knirkefritt.
Varslet feil fylke – igjen
Det er politiet som har sendt ut Hans-varslene på vegne av Statsforvalteren i Oslo og Viken. Mens hensikten var å sende nødvarslingene til personer i Innlandet og omkringliggende områder som har mottatt rødt farevarsel om regn, flom og skred, har Hans-varslene flere ganger «havnet på avveier»:
- Mandag ettermiddag ulte det feilaktig i telefoner i Oslo, som riktig nok er rammet av uværet, men som ikke har hatt rødt farevarsel. Dette skulle ikke skjedd, bekrefter Statsforvalteren.
- Tirsdag morgen rundt klokken 08.00 skjedde det likevel igjen, med et nytt varsel til et ukjent antall Oslo-boere. Statsforvalteren opplyser til DN at dette også skyldes en feil, men har ikke noe svar på hva som har skjedd.
- I tillegg er samme nødvarsel feilaktig sendt flere ganger til de samme personene. Noen har også mottatt nødvarsel om natten, noe som ifølge DSB heller ikke skulle skjedd.
– Det er uheldig at varselet ble sendt til personer som ikke har oppholdt seg i røde områder, samt at varselet har kommet flere ganger. Dette må vi ta lærdom av i videre utvikling og bruk av systemet, sier fylkesberedskapssjef Christine Huseby Torjussen til DN.
– Viktig for å beholde troverdigheten
Varslingssystemet ble kjøpt av en ekstern leverandør med en rammeavtale verdt cirka 42 millioner kroner. DN har spurt Statsforvalteren om hvorvidt de mener feilvarslingene skyldes menneskelig svikt eller tekniske feil i selve systemet, men har ikke fått svar på spørsmålet.
Norges tidligere forsvarssjef er selv bosatt i Innlandet der uværet har herjet som verst, og sier han har satt pris på varslingene han selv har mottatt.
– Jeg kjenner ikke teknikken, men mobilvarslingene er jo et viktig supplement til det gamle «trompet»-systemet fra Sivilforsvaret, sier Sunde.
Han vil ikke kritisere noen for varslingsrotet, og påpeker at det er første gangen systemet brukes «skarpt» – men mener det er viktig fremover at man både evaluerer feilene for å finslipe teknikken, og sørger for edruelig bruk av varslingene – slik at befolkningen ikke mister tillit til det.
– Det er viktig at vi nå høster erfaringer, evaluerer feilene og videreutvikler systemet slik at det blir mer smidig, slik at publikum oppfatter varslene som relevant. Det er viktig for å beholde troverdigheten til systemet, sier Sunde.
Jakter årsaker
– Vi har gode teknologiske løsninger, men de bør videreutvikles. Det som er litt dramatisk med disse varslene, er at de gir en kraftig lyd på mobiltelefonen. Da bør varslingene være nyanserte, avgrenses tydelig geografisk, og gjelde farer som er konkrete. Og man kan begrense seg til tekstmeldinger når det gjelder mer generelle farer for store områder, foreslår Sunde.
Tirsdag opplyser politiet at de nødvarslingene under Hans-uværet skal gjennomgås.
En gjennomgang varsles også av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som sier de vil samarbeide med både politiet og nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
– Det er flere ulike distrikter som er involvert. Vi må se på om det er noen «hiccups», «bugs» eller flaskehalser som gjorde at det ble publisert ut til for mange, sier direktør Elisabeth Aarsæther til NTB.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.