I dag sparer selskaper som produserer kryptovalutaer slik som bitcoin millioner av kroner på å betale redusert sats for elavgiften siden de i praksis prosesserer informasjon og lagrer data.

Bitcoinprodusenter betaler en brøkdel av den ordinære avgiften: 0,48 øre per kilowattime i stedet for 16,58 øre.

– Det virker meningsløst å «subsidiere» bitcoinproduksjon på denne måten, sa SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken til DN nylig, og fikk støtte fra Geir Pollestad (Sp), leder i næringskomiteen på Stortinget.

Haltbrekken vil be regjeringen utrede muligheten for at strømforbruk knyttet til bitcoin blir ilagt full avgift.

Leder i Norges bitcoin- og blockchainforening, Stephan Nilsson, er helt uenig med Haltbrekken.

Derfor skal bitcoin ha lav sats

– Bitcoinproduksjon er veldig nyttig for verdenssamfunnet og også for Norge. Om Sosialistisk Venstreparti hadde satt seg inn i hva det egentlig er, hadde det passet perfekt inn i deres parti, sier Nilsson.

– Bitcoin skal absolutt ha den lave satsen, om den skal ha den i det hele tatt, sier han.

Først og fremst mener Nilsson det handler om kompetanse. Han sier at blokkjedeteknologien, teknologien bak bitcoin, er en ny «internettrevolusjon». Det er det mer eller mindre bred enighet om, og norske myndigheter undersøker selv hvilke muligheter blokkjedeteknologien gir Norge.

– Samfunnsnytten er at vi beholder utdannede og kompetente mennesker i Norge og kan lokke til oss kunnskapsrike mennesker fra andre land som jobber med viktig teknologi, sier han.

Bitcoin-lederen trekker frem Kolbotn-bedriften Skye Consulting som et eksempel på hvordan teknologien bak bitcoin kan brukes i Norge. Skye Consulting vil bruke blokkjedeteknologi til å sikre sporbarhet til fiskenæringen.

Nilsson mener også at det i Norge er et stort behov for et alternativ til det han mener er et sårbart sentralisert betalingssystem, og sier at når dagens sentrale banktjenester stopper, så stopper også hele Norge.

– Det kan aldri skje med bitcoinsystemet, sier han.

– Du mener vi burde bytte ut det finansielle systemet vi har i Norge med bitcoin?

– Ja, absolutt. Det kommer til å skje om ikke så altfor lenge, sier Nilsson.

SV vet hva bitcoin er

Til tross for Nilssons harde skyts, bedyrer SVs Lars Haltbrekken at partiet vet hva bitcoin er.

– Ja, det gjør vi. Det er den mest forurensende kryptovalutaen vi har i dag. Produksjonen krever helt enormt mye strøm. Tidligere i år ble det anslått at produksjonen av bitcoin forurenset like mye som én million transatlantiske flyvninger. Transaksjonen av én bitcoin gir et utslipp på 444 kilo CO2. Sykt mye.

Han mener det er feil å subsidiere en så energikrevende kryptovaluta, og vil heller gi lettelser til de som forurenser mindre.

– Det Nilsson sier er logisk feil. En elavgift vil stimulere utviklerne av bitcoin til å bruke mindre strøm. Kryptovaluta kan ha mye for seg, vi må stimulere til at de også blir miljøvennlige.

– Så egentlig er du enig i at blokkjedeteknologi passer inn i SVs sosialistiske profil?

– Absolutt. Blokkjedeteknologi er definitivt noe man vil se stor nytte av fremover.

Tom Staavi.
Tom Staavi. (Foto: Marte Christensen)

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge synes Nilssons tanker er interessante, men sier at dette ikke er gjort på null komma niks og at vi allerede har et velfungerende finansielt system. Han peker også på de store prissvingningene i bitcoinkursen som kan stige eller falle med 10.000 kroner dagen.

– Er det dette du vil ha utbetalt lønnen din i, spør Staavi, og fortsetter:

– Bruttolønnen din var 50.000 forrige måned og 40.000 denne måneden. Det er jeg usikker på. Kryptovalutafansen tror jeg har en lang vei å gå om å få oppfylt sin våte drøm om å få det finansielle systemet bort, sier han.

Kryptovalutafansen tror jeg har en lang vei å gå om å få oppfylt sin våte drøm om å få det finansielle systemet bort
Tom Staavi, Informasjonsdirektør i Finans Norge

Gjennomregulert

Nilsson peker på at enkeltindivider ikke har noen som helst kontroll på pengene sine i dagens system.

– Om banken stenger eller Visas server går ned har vi ikke tilgang til våre penger. Det diskuteres mye i både Norge og Sverige hvordan man beskytte seg mot at dagens betalingssystem går ned eller blir angrepet. Med bitcoin har vi hundre prosent kontroll, sier han.

Den kjøper ikke Staavi og bruker Norges største bank som eksempel.

– DNB er en gjennomregulert finansinstitusjon, som er regulert av Finanstilsynet, som er under oppsyn av Finansdepartement, som står under oppsyn av Stortinget som vi har valgt. De blir også sett i kortene av en revisor. Og hvis du ikke synes det er ålreit å være kunde i DNB kan du velge en av de andre 130 bankene. Dette sier noen at de ikke har tillit til, men de har tillit til en anonym person eller institusjon som sitter og omkoder og endrer reglene. Det er mange ting bitcoinfansen burde tenke nøye igjennom, sier han.

Endret syn på kryptovaluta

For ikke mer enn et år tilbake var Staavi avvisende og skeptisk til bitcoin, og skrev blant annet kommentaren «bitcoin kan rasere velferdsstaten» på NRK. Siden har han myknet opp og er ikke lenger så skeptisk til blokkjedeteknologi og kryptovaluta.

– Jeg ser det finnes forretningsmodeller her som jeg ikke tror det er mulig å lage med tradisjonell valuta, sier han, men påpeker at det er vanskelig for selskaper som driver med kryptovalutaer å gjøre forretningsutvikling med banker på grunn av hvitvaskingsdirektivet.

Staavi sier at Finans Norge har foreslått en såkalt «regulert sandkasse» der man innenfor et kontrollert område kan bygge opp forretningsmodeller med blokkjedeteknologi og se hvordan det kan fungere sammen med eksisterende finansregulering. Og kryptovaluta kan være en del av det.(Vilkår)

Dette er de seks brexitmulighetene britene har
DNs kommentator Kjetil Wiedswang om veien videre.
03:26 Min
Publisert: