I et laboratorium i forskningsparken i Tromsø står små og store droner – fjernstyrte fly – oppetter vegger og tak. I midten «Cryowing Explorer» – «Kaldvingen» – tre meter lang med et vingespenn på fem meter. Dronen har nettopp kommet tilbake fra Antarktis, der den i november kartla bestanden av pingviner. Tidligere i år fløy den mellom Narvik og Hammerfest for å måle ut ny trasé for den store kraftlinjen Statnett skal bygge i nord. Ved Grønland telte «Kaldvingen» antall selunger i Vestisen, og den har tidligere kartlagt issmelting på Grønland og kjørespor etter firehjulinger i vernede områder ved Lyngsalpene i Troms. Dronen kan fly 1600 kilometer, tilsvarende distansen Oslo-Milano, uten å lande. Nå skal dronen oppgraderes til enda tøffere oppdrag.
Nytt dronesenter
– I dag finnes det få sivile droner som er robuste nok til tøffe oppdrag. Vi skal utvikle teknologi for avansert industriell droneproduksjon i Norge, for å utvikle markedet og selge sivile droner til hele verden, sier Rune Storvold.
Han er leder for forskningsselskapet Noruts satsing på sivile droner.
I laboratoriet er også rektor Anne Husebekk ved Universitet i Tromsø og Noruts direktør Ivan C. Burkow, sentrale i etableringen av et nytt senter for forskningsdrevet industriell droneutvikling i Norge.
– Flere hundre norske bedrifter lever allerede av å utvikle og selge droner og dronetjenester. Men mange droner er relativt enkle. Vi skal utvikle værharde droner til allslags sivilt bruk, som en kan styre og sette sammen med vottene på i arktiske strøk, sier Storvold.
Han blir leder for det nye Arktisk senter for ubemannede fly – Asuf, som blir etablert i Tromsø rett etter nyttår. Senteret skal fremme utvikling av industriell produksjon av sivile og «barske» droner i Norge, Arktis og verden. Selskapet Lufttransport, forskningsselskapet Norut og Universitetet i Tromsø er de første partnerne i senteret.
Bruk droner, spar millioner
– Det er stort potensial for økt bruk av sivile droner både i Norge og resten av verden. I dag brukes ofte personell, fly og skip med bemannede helikoptre til overvåkning. Droner kan i kombinasjon med satellitter utføre slike oppgaver bedre, billigere og med mindre risiko, sier Burkow, som mener industrien kan spare store beløp på å bruke droner.
– Sivile droner kan overvåke alt fra oljesøl og isforhold til miljøkatastrofer, sier Burkow.
– Dronene gjør det mulig å innhente mer presis informasjon enn hvis man bare bruker satellitter eller helikopter, sier Husebekk.
30 personer i arbeid
Partnerne i det nye senteret dekker hele verdikjeden for droner og har tilsammen 30 personer involvert i arbeidet.
Universitetet utdanner droneingeniører og droneflyvere, og forsker på rom- og nærobservasjon, drone-regelverk og miljø- og havovervåkning.
Norut utvikler avanserte sensorer og teknologi for innhold og bruk av små og store værtøffe droner.
Lufttransport er Norges fjerde største flyselskap og kan «bemanne» og drifte dronene.
– Sivile droner er snart en milliardindustri i Norge. I Nord-Norge har vi et stort konkurransefortrinn for å ta en ledende posisjon i dette markedet: mye plass kombinert med få, men høyt utdannede folk, sier Storvold.
Senteret skal ikke selv selge droner, men håper å bidra til at flere norske dronebedrifter blir etablert.
– Satsingen i nord er spennende og viktig for nyutvikling av droneproduksjon i Norge, sier daglig leder Dan Richard Isdahl-Engh i bransjeforeningen UAS Norway.
Han leder arbeidet for den voksende profesjonelle dronebransjen i Norge, som han helst ikke vil kalle drone, men RPA-er – fjernstyrte fly.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.