Tirsdag gikk det alvorlig galt for Altinn, selve hjertet av Norges digitale tjenestefremtid. Nå er en rapport fra Det Norske Veritas (DNV) lagt frem, som viser at dette hjertet har til dels alvorlige designfeil, som vil skape problemer også i fremtiden.
Altinn slet med å tåle presset fra alle som ville inn. Dette burde de ha rukket å løse, etter at systemene knelte for et år siden. Det er pinlig. Men mest ødeleggende er det likevel at løsningen lekket personopplysninger, og at man ikke finner årsaken.
Skattebetaleren «Kenneth» fikk blottlagt sin finansielle situasjon. Slikt går på tilliten løs, og mange lurer nok nå på om det er lurt å la liknende systemer behandle svært sensitive helseopplysninger i fremtiden.
Dette er i utgangspunktet legitime spørsmål, men de kommer også til å bli misbrukt som argument for å stoppe utviklingen mot flere digitale tjenester. Det er synd, og trolig irrasjonelt.
Dette var kjedelig for Kenneth. Men dette er som en bilulykke der bilens kontruksjon har skylden. Man slutter ikke å kjøre bil av den grunn - man finner feilen, sørger over tapet og kjører videre.
Fortiden var dårlig
Er det egenlig noen som vil tilbake til papirdokumenter og køer i skranker? Og var gårsdagens metoder egentlig sikrere? Det var også færre trafikkulykker i Norge før bilen, men hvor mange døde før legen kom frem? Tilsvarende kan man i dag bare spekulere i hvor mange pasienter som årlig dør fordi legen ikke har tilgang til oppdatert helseinformasjon fra andre sykehus.
Vi må ikke glemme fordelene, i frykt for at systemet ikke blir 100 prosent sikkert. Og det er ingen selvfølge at ting var sikrere før. Dagensit.no har tidligere omtalt hvordan røntgenbilder sendes i taxi mellom sykehus fordi nettet ikke blir regnet som sikkert nok. Dette er absurd på alle måter - også sikkerhetsmessig.
For dyrt eller for billig?
Men noe har gått galt, og et system til rundt en milliard kroner fungerer ikke som det skal. Mange synes dette er skrekkelig mye penger.
Men i forhold til forventet besparelse for innbyggere, det offentlige og bedrifter er det svært lite. En rapport har anslått nytten til 17 milliarder kroner.Dette er mye mer lønnsomt enn nye veier, og vil trolig spare flere liv per krone.
Hvis Norge skal fortsette å være konkurransedyktig må vi lage mange flere slike løsninger, og få mer ut av hver skattekrone, ikke mindre.
Med våre høye lønninger har vi mest å spare på å investere i digitale tjenester, men vi fosser ikke akkurat fremover. Ifølge en fersk eGovernment-rangering fra FN har vi falt fra 6. til 8. plass de siste to årene. Det må tas på alvor.
Fremdeles for lite topp-styring
Vi kan godt rette en anklagende pekefinger mot Brønnøysundregistrene, Accenture eller Basefarm i denne saken. Systemene de har laget er ikke gode nok. Men tilstanden i dagens it-Norge er også resultat av manglende interesse fra politisk hold. Styringen og prioriteringen har vært for dårlig.
Det brukes svært mye penger på it i ulike deler av offentlig sektor – ingen vet totalen. Over 700 ulike etater og kommuner bestemmer over egne it-beslutninger. De finner opp kruttet gang på gang, og systemene fungerer ikke nødvendigvis så godt sammen.
Store it-prosjekter går ofte galt - og kanskje skjer dette enda oftere i offentlig norsk sammenheng? Det er nok av skandaler å ta av, problemet er at knapt noen i politisk ledelse har engasjert seg før katastrofen er et faktum. Da kommer alle løpende.
Før forrige valg ble det arrangert en ikt-debatt, men selv partienes utsendte it-eksperter klarte ikke å finne et it-tema de brant for - de diskuterte heller vindmøller (!).
Det er en sammenheng mellom manglende engasjement fra politisk hold og varierende resultater av norsk it-satsing. Jeg håper vi nå står foran en skikkelig oppvask i norsk it-politikk, der det stilles spørsmål ved stort sett alt, ikke minst hvordan de små kommunene skal følge med.
Investeringsnivået bør også diskuteres. Det offentlige har rykte på seg for å være for ensidig opptatt av lav fastpris, og for lite kvalitet, noe som også gjennspeiles i DNV-rapporten. Fra forskerhold hevdes det også at sikkerhetskompetanse er nedprioritert. Det er mye å ta tak i, og sentrale grep er nødvendig, for nettet må henge sammen.
Hellig ku
Personvernet er viktig, men ikke helligere enn at et flertall på Stortinget nylig vedtok at all informasjon om hvem vi snakker med på telefon, og hvor vi går med mobilen, skal lagres. Det er fristende å spørre om vi kan forvente at også datalagringsdirektivet vil legges på is hvis én persons trafikkdata blir lekket, slik det nå har gått med Altinn?
På nettet lekker personopplysninger nå i alle retninger, og vi bør gjøre noe alvorlig for å rydde opp. Men den nulltoleransen for risiko som mange nå målbærer er ikke rasjonell. Vi må gjøre det vi kan for å sikre oss, men dette må ikke bli en unnskyldning for å senke ambisjonene og stoppe utviklingen.
Digitalisering av tjenester kommer til å redde mange liv, spare enorme summer og redde folk fra et liv i kø og skjema. På grunn av problemene med Altinn II i fjor har man stoppet prosessen med å legge til nye tjenester på plattformen. Dette koster oss dyrt, hver dag, og er i sannhet en skandale.
Jonas Blich Bakken er journalist i DN.no og dagensit.no
Følg @jonasbakken på Twitter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.