– Det er virkelig kjekt å se et så tett samarbeid mellom næringslivet og akademia som her, med et universitet helt i front innen kunstig intelligens.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) må rope for å overdøve støyen fra vannet som fosser forbi kraftstasjonen ved Hunsfoss i Vennesla nord for Kristiansand.

De to kraftverkene her tilhørende Agder Energi klarer å sluke unna til sammen 200 kubikkmeter vann i sekundet. Nå er vannføringen en god del høyere og mye vann går dermed rett i havet uten å komme til nytte for kraftprodusenten.

Enorm regnekraft

Og det er nettopp en helt ny teknologi for optimal bruk av vannet statsråden har kommet til Vennesla for å lære mer om. For Agder Energi og Universitetet i Agder er nå kommet halvveis i forskningsprogrammet til 5,4 millioner kroner som handler om å bruke kunstig intelligens til styring av vannkraftproduksjon.

– Foreløpig er vi på simuleringsstadiet, men det er et klart mål at kunstig intelligens vil bli implementert. Vi snakker om fremtidens vannkraftproduksjon som både er selvlærende og som kan tolke alle tenkelige og utenkelige nedbørs- og prisprognoser, sier professor Ole-Christoffer Granmo, ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi ved Universitetet i Agder (UiA).

– Vi putter inn milliarder av scenarioer som til sammen skal danne et styringssystem som sier når vi skal produsere og når vi skal spare på vannet, legger Bernt Viggo Matheussen til. Han leder en teknologi- og utviklingsavdeling i Agder Energi og har bistilling som forsker ved UiA.

– Det handler om å få til en helhetlig disponering av vannet fra øverst i Setesdal og helt til det siste kraftverket før havet, sier han.

Universitetet i Agder investerer nå tungt i til sammen ni superdatamaskiner for å øke satsingen innen kunstig intelligens med mål om å tiltrekke seg de smarteste forskerne på feltet. EU har nettopp vedtatt å øremerke 20 milliarder euro årlig til forskning på kunstig intelligens, og dette er midler som frister Granmo og hans stab.

– Regnekraft er helt avgjørende, mener Granmo.

Milliarder å hente?

Professor Granmo sier det pågår et kappløp innen kunstig intelligens på en rekke felt.

– Og om vi lykkes med dette prosjektet, vil vi ha en helt ny teknologi som kan eksporteres til resten av verden. Det er en teknologi som vil kunne ta beslutninger ekstremt raskt basert på pris- og nedbørsprognoser og det blir kun tatt optimale beslutninger, sier han.

I dag er det i hovedsak over 30 år gamle kompliserte matematiske modeller som styrer kraftproduksjonen. Det store og sentrale spørsmålet er hvor mye mer energi det er mulig å få ut av vannet ved bruk av kunstig intelligens som styringsverktøy.

– Det er det vanskelig å svare eksakt på. Vi vet ikke hvor stor oppsiden er, men trolig snakker vi om minst en prosent, kanskje det dobbelte. Det høres kanskje lite ut, men med en normalproduksjon for vår del på åtte TWh og en omsetning i det fysiske markedet på 2,5 milliarder kroner årlig, sier det noe om hva det kan bety på inntektssiden for oss og for hele denne industrien, sier Matheussen.

Agder Energis produksjon utgjør rundt seks prosent av samlet norsk vannkraftproduksjon på rundt 135 TWh. Med en samlet inntekt fra det fysiske markedet på vel 40 milliarder kroner og en økt produksjon og inntekt på to prosent, indikerer dette at bransjen kan øke inntekten med opp mot en milliard i året ved bruk av kunstig intelligens.

– Vi er først i verden med dette. Virker det på ett, to og tre kraftverk, ja, da vil det trolig virke i all annen vannkraftproduksjon i verden. Da vil denne teknologien feie alle andre teknologier av banen, spår Matheussen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Syv nye gravkamre avdekket i Egypt: Ser du hvilke dyr som er mumifisert?
01:39
Publisert: