– Det er dyrt og tregt å overføre penger internasjonalt. I snitt koster det over 7 prosent av beløpet, sier Christoffer Andvig, gründer og administrerende direktør i det norske oppstartsselskapet Bankbridge.
Tallet kan høres høyt ut, men stammer fra Verdensbankens oversikt over hva det koster privatpersoner å sende penger til hjemlandet. Andvig sier selv store selskaper betaler rundt to prosent, når man regner med tap på valutakurser, fordi systemene har mange ledd, som alle skal tjene sitt.
Ifølge Verdensbanken er det her en mulighet til å spare store milliardbeløp årlig, og Andvig satser på å løse problemene ved å bruke blokkjedeteknologi. Nylig sikret selskapet seg finansiering på totalt 34 millioner kroner, hovedsakelig fra Sør-Korea.
Mye useriøst
Blokkjedeteknologien er i dag mest kjent som grunnlaget for bitcoin og over tusen andre digitalvalutaer, der mange det siste året er blitt priset til mange milliarder. Mange gründere er blitt styrtrike over natten på å utstede nye valutaer, og Andvig mener dette har vært hovedpoenget med mange av disse prosjektene.
Etter å ha prøvd ut en rekke blokkjedeteknologier, der flere ikke overbeviste, er planen nå å bruke en modifisert variant av ethereum, som er den nest største grupperingen, etter bitcoin.
– Dere kunne vel valgt å starte en egen kryptovaluta for å hente inn kapital?
– Sett i ettertid kunne vi heller ha gjort det, for investorløpet har vært et mareritt her i Norge, sier han.
Priset til 150 millioner
Bankbridge prøver å bygge en bro mellom bankene, for å gå utenom de største kostnadene og tidsfellene i internasjonale pengeoverføringer. Det er ingen liten ambisjon, og Andvig opplever at norske investorer generelt er vanskelige å få med på slike prosjekter.
– Hvis du kommer med en Silicon Valley-profil på et oppstartsselskap spør de hva i all verden du baserer verdsettelsen på. Hvis du peker på det internasjonale markedspotensialet sier de «nei du må starte med Norge», sier han, men sier det finnes unntak.
Av pengene som nå hentes inn kommer tre fjerdedeler fra Sør-Korea, og Andvig sier de er i samtale med flere internasjonale venturekapitalselskaper om en ekspansjonsrunde senere. Emisjonene verdsetter selskapet til nesten 150 millioner kroner, inkludert de nye pengene.
Bankenes universalplugg
Bankbridges plan har to hovedtrinn. Det første steget handler om å skaffe seg posisjon som koblingsboks for bankene, en mulighet som åpner seg nå, fordi EU nå innfører nye regler. Fra i år må bankene gi hverandre og nye finansaktører tilgang til kontoinformasjon og betalinger, hvis kundene deres ønsker det. Lignende initiativer er i gang også i mange andre land utenfor Europa.
Dette er en stor teknisk utfordring, fordi data skal kunne utveksles mellom svært mange finansaktører. Bankbridge satser på å bli en universalplugg, en koblingsboks man kan knytte seg til for kunne utveksle data med alle andre som Bankbridge har koblet seg opp mot.
Neste trinn er å bygge blokkjedebaserte betalingstjenester på dette nettverket.
– Når du har laget koblingsboksen kan du putte på tjenester, som betaling og overføring, sier Andvig.
Haster
Skal denne strategien lykkes, må selskapet handle raskt. Dette er et problem bankene må løse nå, mens de nye reglene er på vei inn.
– Det haster veldig. Plattformen er klar, og det vi jobber med nå er å koble oss til alt som er av banksystemer, sier Andvig.
Han forteller at de samarbeider med et britisk selskap for å kunne lage datakoblingene raskt nok. Så langt er rundt 50 banker koblet opp. Dette er foreløpig en ren teknisk tilkobling, og disse bankene må ikke bli kunder. Men Andvig håper på kunder både blant banker og andre typer aktører.
– Vi er i dialog med fem-seks banker, samt en aktør som leverer mobilkommunikasjon i 15 land i Europa. De vil bruke dette som betalingsplattform for sine kunder, sier han.
Lynraskt
Målet til Bankbridge er å kunne gjøre internasjonale betalinger på noen få sekunder. Tester med ulike blokkjedeteknologier, tyder på at de kan komme ned i seks-syv sekunder. Det er langt unna slik dagens banksystemer er bygget – selv internt i Norge er betalinger mellom banker bygget opp rundt noen få daglige overføringer – ikke kontinuerlige oppdateringer.
– Det er en lang vei å gå, sier Andvig.
Han understreker også at tjenesten må ha en stabil valuta, noe som ikke akkurat preger dagens kryptovalutaer.
– Vi ser på hvordan vi skal knytte dette til andre valutaer på en nøytral måte. Vi kan ikke ha en valuta som går opp eller ned 15 prosent på en dag, sier han.(Vilkår)
