-Vi opplever at flere av våre medlemmer som driver med utdannelsesteknologi er frustrerte, fordi de ikke får en reell sjanse til å prøve seg på markedet. Dessuten mister lærerne retten til å velge mellom ulike læremidler. Det er elevene som til syvende og sist taper, sier rådgiver Ingrid Somdal-Åmodt Vinje i Abelia, NHOs landsforening for kunnskap- og teknologibedrifter.

DN har den siste uken skrevet at flere politikere, utdannelsesorganisasjoner og store aktører i forlagsbransjen frykter at Nasjonal digital læringsarenas (NDLA) markedsposisjon går utover kvaliteten på den digitale undervisningen, og hindrer nye aktørers inntreden på markedet.

Siden opprettelsen i 2006 har NDLA mottatt over en halv milliard offentlige kroner fra fylkene til å utvikle digitale læremidler, som så gis bort gratis for bruk i videregående skole. Ifølge Abelia vil det bli enda vanskeligere for andre aktører å tilby sine produkter dersom NDLA-ordningen innføres i grunnskolen, som flere storkommuner nå går inn for.

Les også: Digital brems dnPlus

Kvalitetsstyrt konkurranse

– Vi ønsker at den eksisterende ordningen skal erstattes av en fondsordning, der flere aktører kan konkurrere om å levere de beste digitale læremidlene til norske skoler. En slik portal har de i Danmark, og det gir skolene en fullstendig oversikt over alle tilgjengelige digitale læremidler, sier Vinje.

Siden 2012 har danske skoler kunnet velge fritt mellom ulike digitale læremidler i en portal kalt «Materialeplatformen» –et samarbeid mellom det danske Utdanningsdepartementet og flere bransjeorganisasjoner. Den fungerer på følgende måte:

  • Alle leverandører som oppfyller kvalitetskriterier får tilby sitt produkt til skolene.
  • De digitale læremidlene skal knyttes opp til fagenes kompetansemål, og ha en betydelig grad av interaktivitet. 
  • Skolenes innkjøp subsidieres med en sum per elev.
  •  Skolene kan velge mellom et større mangfold av produkter, og står fritt til å velge den abonnementsordningen som passer dem best.
  • Til gjengjeld må skolene delta i undersøkelser av effektene disse digitale læremidlene har på elevenes faglige forståelse.

– Effektstudier viser at den danske plattformen fungerer godt. I begynnelsen av 2015 var det 497 ulike registrerte læremidler som innfridde kravene, og tallet har fortsatt å øke markant, sier spesialrådgiver Niklas Grønlund i det danske utdannelsesdepartementet.

Han forteller at flere hundre ulike tilbydere av utdannelsesteknologi er med i fondsordningen.

– Uaktuelt

Sammen med flere storkommuner jobber kommunesektorens organisasjon, KS, nå med å innføre NDLA i grunnskolen. Ifølge avdelingsdirektør for utdannelse, Erling Lien Barlindhaug, er det ikke belegg for å si at NDLA begrenser mulighetene til å levere digitale læremidler. Han mener det er den danske fondsordningen som er monopoliserende.

– Den danske modellen går ut på å subsidiere forlagsbransjen for å lage læremidler, og så får fylkeskommuner og kommuner mulighet til å kjøpe disse til halv pris. Det ligger en monopoliserende effekt i at staten bestemmer hvilke tilbydere som får levere, sier han.

– En fondsordning gir alle som innfrir kravene mulighet til å konkurrere på markedet for digitale læremidler. Er ikke dette bedre enn dagens ordning?

– Det begrenser handlingsrommet til kommunene dersom staten skal prioritere hvem som skal nyte godt av ordningen, for alle produsenter får ikke innpass. Vi mener disse avgjørelsene må tas lokalt, og det er helt uaktuelt for oss å støtte en slik ordning, sier Barlindhaug.

Han forteller at KS og Abelia skal ha et møte over nyttår for å diskutere Abelias forslag.

– Abelia ønsker å formidle sitt syn, og vi er åpne for å lytte. Men ikke med utgangspunkt i at vi skal motarbeide det våre medlemmer ønsker. Kommunene ønsker NDLA, og da må vi komme frem til gode løsninger for våre medlemmer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.