– Det har vært en kløft mellom det å tjene masse penger og gjøre gode ting, sier seriegründer, Selvaag-arving og teknologiinvestor Tharald Nustad (45).

Den kløften håper han og fire andre investorer å brygge en bro over. De fem har forpliktet seg til 100 millioner kroner av egen lomme til et nytt fond, Norwegian.ai, som skal gjøre investeringer med to formål:

  • Tjene penger. 
  • Tjene samfunnet og miljøet.

Planen er et fondet innen sommeren 2019 skal romme én milliard kroner. Neste mål på veien dit er å overtale flere av Norges rikeste familier til å bidra.

Lønner det seg å gjøre godt?

Kan det være en god investering å investere i gode ting? Absolutt, mener Larry Brilliant (73), som er spesialrådgiveren til den amerikanske mangemilliardæren og Ebay-medgründeren Jeff Skoll (52). 

– Ved hjelp av en god forretningsmodell og bærekraftige verdier er det mulig å gjøre en forskjell og samtidig tjene penger, sier han.

Tankene han har forfektet lenge, har fått navnet «impact investing» – og begynner nå å vinne gehør selv langt inne på Wall Street, delvis båret frem av skatteincentiver i USA.

Storbanken Goldman Sachs har en egen analyseavdeling som jobber med å finne bærekraft- og samfunnsnyttemålene som best lar seg forene med god avkastning. 

I april annonserte Ford Foundation ifølge New York Times at den ville forplikte seg for én milliard dollar til investering som «ikke bare skal gi finansiell avkastning, men også konkret samfunnsmessig avkastning».

– «Impact investing» handler kort fortalt om to ting: Målet er å skape en målbar positiv innvirkning i samfunnet og miljøet, og samtidig få finansiell avkastning, sier Brilliant.

Som styreleder i Skoll Global Threats Fund leder han også milliardærens arbeid med å bekjempe globale trusler som pandemier, bioterror, og manglende vanntilførsel. Før han tok vervet, var han toppsjef for Googles veldedige satsing Google.org

– Selskaper som driver med «impact investing», vil ha et soleklart konkurransefortrinn. De beste kandidatene i millennials-generasjonen foretrekker å jobbe steder hvor man har et bærekraftig verdisett. De er ikke bare opptatt av å få en fin tittel og et stort hjørnekontor. De vil jobbe et sted som også har sosiale ambisjoner.

– Konsernsjefer eller selskaper blir ikke engler over natten. Det er viktig å ha en realistisk tilnærming og en god finansiell plan for det man ønsker å oppnå. Men med hjelp av en god forretningsmodell og bærekraftige verdier er det mulig å gjøre en forskjell og samtidig tjene penger, sier Larry Brilliant.
– Konsernsjefer eller selskaper blir ikke engler over natten. Det er viktig å ha en realistisk tilnærming og en god finansiell plan for det man ønsker å oppnå. Men med hjelp av en god forretningsmodell og bærekraftige verdier er det mulig å gjøre en forskjell og samtidig tjene penger, sier Larry Brilliant. (Foto: Gunnar Lier) Mer...

Velger kunstig intelligens

Det norske fondet man nå forsøker å reise, skal spesialisere seg på kunstig intelligens. 

– Kunstig intelligens vil bli som oksygen – over alt og noe du ikke kan klare deg uten, sier Anders H. Lier (47), som er en av de fem første investorene og tidligere konsernsjef i Enoro.

Samtidig mener han teknologien vil være viktig for å «skape en bedre verden og løse samfunnsmessige utfordringer».

Kunstig intelligens kan blant annet bidra til smartere byer, mer bærekraftig utnyttelse av vann og demokratisering av informasjon, mener Lier. 

Et av selskapene Lier og Nustad allerede har investert i privat, er norske Iris.ai, som forsøker å bruke kunstig intelligens til å lese all verdens forskning og gjøre koblinger mennesker ikke har oversikten til å se.

– Vi investerer i bedrifter som gjør noe bra for samfunnet eller miljøet. Jeg er samtidig blåruss og utdannet økonom. Man skal ha markedsmessig avkastning eller bedre, sier Lier.

I tillegg til fondet etableres det også et akseleratorprogram som skal investere 15 millioner kroner i 12 gründerbedrifter som alle må ha målsetninger om å forandre verden til det bedre. 

Flytter 500 millioner

Å bevise at man kan levere tilsvarende eller bedre avkastning enn snittet i markedet blir avgjørende om «impact investing» skal ha livets rett.

 Nustad håper å kunne overtale flere av Norges rikeste familier om å gå en ny vei med ham heller enn å fortsette på den vante veien, som har vært filantropi på siden av den dagligdagse forretningsdriften.

– Det funker ikke og det er feil måte å gjøre ting på, sier Nustad.

– Er Norges rike familier klare for argumentene deres?

– I varierende grad. Det er mye interesse, men det er fortsatt en del skepsis. Man lurer på hvorvidt dette er snakk om snille penger, ting som går i gi-bort-potten, eller ekte business. Kan vi vise at de faktisk kan tjene mer penger på dette, vil interessen være der.

Partner Gudleik Njå (52) i Grieg Investor rådgir 80 kunder om hvor de skal plassere til sammen 60 milliarder kroner. Mange av dem er familieselskaper. Grieg Investor er også deleid av Grieg-familien.

– Vi har allokert over 500 millioner i rene «impact»-investeringer de siste 18 månedene, sier Njå.

Han tror Nustad kan få rett.

– Investeringene vi har gjort de siste to årene, ligger foreløpig an til å levere på både avkastning og bærekraft.

Advarer mot grønnvasking

Det finnes også et annet hinder: Det stilles spørsmål ved om flere selskaper som smykker seg med gode intensjoner for miljøet og samfunnet, i realiteten fortsatt kun styres etter én bunnlinje. Lier kaller dette grønnvasking.

– Det er mye «grønnvasking», det er ikke tvil om det, sier han. 

I fjor måtte Facebook gjøre retrett fra India. Forsøk på å tilby internettilgang til 4,5 milliarder mennesker som i dag ikke har det, er blitt kritisert for å være et kynisk forsøk på å bli internett-monopolist under dekke av filantropi. 

– Da Facebook gikk inn i India, møtte Zuckerberg motstand, for folk skjønte at han gjorde det for pengene, sier Lier.

Brilliant sier han har sett mange eksempler på både gode og dårlige aktører.

– Det er ingen enkel oppgave å lykkes. De beste aktørene er privateide. Det er vanskeligere å gjøre en reell forskjell når selskapene blir børsnoterte, fordi det en viktig forutsetning at eierne ikke motsetter seg at store beløp blir investert i formål som kanskje ikke gir den største avkastningen på kort sikt, sier Brilliant. 

Google var lenge en eksponent for ideen om at man kunne bygge en milliardbedrift og samtidig ha de beste intensjoner. Men etter børsnoteringen har selskapet fått flere riper i lakken, mener Brilliant.

– I kjølvannet av børsnoteringen sendte den daværende Google-ledelsen et brev til fremtidige aksjonærer der de opplyste om at de ville fortsette å gi betydelige beløp til veldedige formål. Det gikk sånn passe bra. Heldigvis ser det ut til at selskapet nå er tilbake på rett kjøl under ny ledelse​, sier Larry Brilliant. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.