I høyre hjørne henger et krusifiks opp ned. I venstre hjørne står en gammel sofa på høykant, med putene hulter til bulter.

– Et lydstudio er en skrotakkumulator. Det har hendt at jeg har lagt ut gitarforsterkere på Finn for å få folk til å hente dem, sier plateselskapsdirektør Bjørnar Erevik Nilsen.

Han sikter til musikere som har vært trege med å hente sitt eget utstyr etter fullført innspilling. Trusler om å selge det pleier å funke.

Plateselskapet Karisma & Dark Essence Records har spesialisert seg på metal og prog. I år står selskapet på gasellelisten i Hordaland. Fra venstre: Otto Egil Sætre, Ronnie André Johannessen Dahl, Robin Mortensen og Bjørnar Erevik Nilsen
Plateselskapet Karisma & Dark Essence Records har spesialisert seg på metal og prog. I år står selskapet på gasellelisten i Hordaland. Fra venstre: Otto Egil Sætre, Ronnie André Johannessen Dahl, Robin Mortensen og Bjørnar Erevik Nilsen (Foto: Eivind Senneset)

Da er det mer orden over forretningsdriften. I år er plateselskapet Karisma & Dark Essence Records blant de mest spretne vekstbedriftene i Hordaland i DNs gasellekåring.

Hva er gasellebedrifter, sjefredaktør Amund Djuve?
DNs sjefredaktør Amund Djuve forklarer hva en gasellebedrift er og hvorfor DN skriver om dem.
00:28 Min
Publisert:

Mye lyd og mye mørke

Black Metal har for så vidt lenge vært en kjent norsk eksportartikkel, frontet av 90-tallsband som Mayhem, Burzum, Darkthrone, Immortal, Emperor og Enslaved. Disse har en internasjonal tilhengerskare, i såpass stor utstrekning at «Norwegian Metal» er et kjent fenomen i musikkverdenen.

Det største navnet i katalogen hos Karisma & Dark Essence er bergensbandet Taake. Og nettopp Taake er en av de store suksessforklaringene plateselskapsgründerne trekker frem når de setter seg ned inne på kontoret vegg i vegg med lydstudioet.

– Uten dem hadde vi aldri sittet her, sier Erevik, og anslår at Taake samlet har solgt 80.000 fysiske enheter for dem.

– Du kan være så flink du vil på drift, men du må ha noen band som selger, ellers nytter det ikke, sier grunnlegger Robin Mortensen.

Hvis det er noe gründer og styremedlem Robin Mortensen angrer på, er det at plateselskapet ble drevet som en hobby litt for lenge.
Hvis det er noe gründer og styremedlem Robin Mortensen angrer på, er det at plateselskapet ble drevet som en hobby litt for lenge. (Foto: Eivind Senneset)

Mortensen er en gjenganger i musikkmiljøet i Bergen. Han var med på å drive platekjeden Platon, og har startet flere platebarer. Plateselskapet startet han som et hobbyprosjekt på begynnelsen av 2000-tallet. Det var likevel først rundt 2012 at han og de andre eierne tok sats og begynte å drive plateselskapet på heltid med flere ansatte. Han gir mye av æren til styremedlem og medeier Kristine Knapskog.

– Vi gutta kan være litt ustrukturerte, sier Mortensen.

Han roser også sin egen plateselskapsdirektør. Bjørnar Erevik Nilsen dro fra Bryne til Bergen på 90-tallet for å studere matematikk, men er etter hvert blitt en kløpper til å produsere metalmusikk, føre regnskaper og skrive søknader om offentlige kulturmidler.

– Bjørnar er en racer på å skrive søknader. Det var litt på halv åtte en stund, sier Mortensen.

– De andre synes det er kjempekjekt å gå i møter med artister og selge oss inn. Jeg synes det er skikkelig drit. Jeg liker best å sitte på kontoret og gjøre regnskap, sier Erevik.

«Ikke noe å gjøre opprør mot»

De spøker og ler og sipper av en kaffe som står på konstant varme på trakteren. Det er lite som minner om kirkebrenning, mord og satanisme. Opprøret i rocken, som tok musikken mot stadig mer ekstreme uttrykk, er det vanskelig å fornemme.

– Opprøret i musikken er dødt. Det er ikke noe å gjøre opprør mot i dag. Dette handler om estetikk og mystikk, sier Otto Egil Sætre, alias «Ottorpedo», som kaller seg «music team assistant» og spiller i en håndfull band på siden.

De mener det meste av kirkebrenningen og krumspringene på 90-tallet var guttestreker og idioti. For øvrig er ikke norske metalband så nyskapende nå som de var. Ny norsk progrock, derimot, er ledende globalt, mener de.

– Vi jobber kun med band minst én av oss brenner for, sier Erevik.

Den eneste høyttaleren på hele kontoret er en knøttliten, bærbar pc-høyttaler på plassen hans. Hvis musikken høres bra ut på den, er den nødt til å være bra, mener han. Ved siden av pc-høyttaleren står en adresselapp-printer. Den spytter ut adresselapper til folk over hele verden som har kjøpt musikk via plateselskapets nettside. Det går mest i cd-er internasjonalt. I Norge er det vinyl som dominerer.

Daglig leder Bjørnar Erevik Nilsen mikker opp en høyttaler i det tilhørende platestudioet. En lapp på døren minner om at det er lurt å synge bra på siste verset.
Daglig leder Bjørnar Erevik Nilsen mikker opp en høyttaler i det tilhørende platestudioet. En lapp på døren minner om at det er lurt å synge bra på siste verset. (Foto: Eivind Senneset)

I tillegg selges musikken gjennom internasjonale plateforhandlere og streamingtjenester.

– De nye tidene innen musikken gjør det lettere for små aktører som oss, med sosiale medier og streaming, sier Mortensen.

– Samtidig er det flere som kjemper om oppmerksomheten. Du må vite hva du holder på med, sier Erevik.

I gangen utenfor hoper cd-ene seg opp. Flere snarlige utgivelser kan gi god kontantstrøm før årsskiftet, mener Mortensen.

– Vi satser på julesalget, vi og.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.