Det nye norske hvitvaskingsregelverket som snart trer i kraft, er blitt mye strengere enn i andre land, uten at dette er begrunnet, ifølge senioradvokat Kristine F. Rørholt. Hun tror både norske selskaper og enkeltpersoner vil merke endringene i hvitvaskingsloven når den innføres, trolig i løpet av høsten.

Familien vil få spørsmål

17. august publiserte DN en dokumentar som viser at tusenvis av nordmenn er utpekt som risikopersoner i den globale databasen som brukes av verdens banker. World-Check er en konfidensiell, global liste over risikopersoner, noen ganger omtalt som «verdens største svarteliste». Den inneholder navnene til samfunnstopper, familiene deres, tunge kriminelle og terrorister. En av de yngste var fem måneder gammel da hun ble oppført.

Etter endringene skal også norske «politisk eksponerte personer» granskes nærmere av norske banker og andre rapporteringspliktige.

Myndighetene definerer en «politisk eksponert person» (PEP) som et individ som «har eller har hatt en fremtredende offentlig funksjon». Nære familiemedlemmer og kjente medarbeidere anses også som PEP.

– Man ønsker heller å få et treff for mye enn for lite, sier Kristine F. Rørholt om listene over risikopersoner.

Fjerner ikke PEP-er

– Det internasjonale regelverket sier: «En gang PEP, alltid PEP». World-Check vil ikke fjerne PEP-er etter ett år, for da overholder det ikke anbefalingene til FATF, sier Rørholt.

Hun hadde tidligere ansvaret for hvitvaskingsregelverket i Finansdepartementet, hvor hun var med på å skrive gjeldende lov. Hun har også vært medlem av Norges FATF-delegasjon (Financial Action Task Force) og sekretær for lovutvalget som forbereder ny lov. I dag jobber hun med finansregulatoriske spørsmål og hvitvaskingsregelverk hos Wikborg Rein.

– Det vil særlig være en belastning for personene som står på en slik liste på grunn av forhold langt tilbake i tid, å skulle forklare banken hvorfor de ikke innebærer en risiko lenger og hvorfor det ikke er grunn til å gi alle disse opplysningene, sier Rørholt.

Vil kreve godkjennelse

DN har tidligere skrevet at skuespiller Ellen Horn hadde status som PEP 13 år etter at hun var gått ut av regjeringen.

– Hun vil automatisk få spørsmål i banken hvis hun skal utføre en større transaksjon eller etablere et kundeforhold: Hvor kommer disse pengene fra? Så må man dokumentere det. I tillegg kan man oppleve at det blir mer kronglete å opprette et kundeforhold fordi personen i skranken ikke kan godkjenne, det krever godkjennelse fra overordnet. Nære familiemedlemmer av Ellen Horn vil kunne oppleve å få ekstra spørsmål, sier Rørholt.

Ekstra spørsmål til familien

Hun mener listemakerne har flere incentiver for å beholde folk på lister enn å fjerne dem.

– Hvis en person treffer på listen fordi vedkommende for ti år siden var gift med en stortingspolitiker, så vil banken automatisk få opp at det er en person som innebærer en forhøyet risiko. For personer som er på slike lister, skal det antagelig en del til å overbevise banker om at det ikke lenger er nødvendig med forsterkede kundetiltak, sier hun.

– Jeg ble jo litt overrasket, sier Ellen Horn
00:00
Publisert:

Strengere enn andre land

– Det norske regelverket for kundeforhold som involverer PEP er strengere enn resten av Europa, uten at det er spesielt godt begrunnet noe sted, sier Rørholt.

Hun mener regelverket kan føre til en konkurranseulempe for norske foretak som er underlagt det, unødig merarbeid og ekstrakostnader.

– Banker og andre rapporteringspliktige skal iverksette forsterkede kundetiltak dersom kunden, eller den som har fullmakt, eller er reell rettighetshaver, er en PEP. Her går man lengre i Norge enn både EU-direktivet og FATFs anbefalinger krever. Der norsk lov skiller seg ut, er at det kreves ekstra tiltak dersom den som handler på vegne av kunden er en PEP, sier Rørholt.

Utløser omfattende kontroll

Det som ved første øyekast kan høres ut som en teknikalitet, får ifølge Rørholt store konsekvenser for både selskaper og enkeltpersoner i Norge.

– Hvis et stort firma, som for eksempel Orkla, har et kundeforhold med en bank, og den som representerer firmaet overfor banken er gift med en statssekretær eller høytstående i militæret, vil dette alene gjøre at hele kundeforholdet mellom Orkla og banken blir underlagt forsterkede tiltak. Banken må gjøre ekstra undersøkelser, finne ut hvor midlene kommer fra og følge med på transaksjoner. En overordnet må inn og godkjenne hele kundeforholdet. I og med at kretsen av politisk eksponerte personer omfatter veldig mange personer i Norge, vil dette kunne være aktuelt for svært mange kunder, sier Rørholt.

– Hvis selskapet henvender seg til en svensk bank vil de ikke bli underlagt de samme tiltakene, sier hun.

Finansdepartementet bekrefter at det norske regelverket krever at banker og andre finansforetak avklarer om også disponenter og andre personer som kan handle på vegne av kunden, er PEP-er.

– Det er for at man skal unngå muligheten til å omgå regelverket: For eksempel ved at en PEP benytter stråmenn som eiere av et selskap, men selv beholder retten til å disponere over selskapets kontoer. Slik kan bestikkelser kanaliseres til selskapet som falsk inntekt og deretter utbetales med fullmakten til PEP-en, skriver seniorrådgiver Kristina Storeng i en epost.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Sikkerhetsekspert: – Det betyr ikke at det er noe negativt forbundet med deg
Sikkerhetsekspert Kjell-Ola Kleiven forklarer hvem som havner på World-Check, «verdens største svarteliste», og hvorfor.
01:22
Publisert: