For snaue to måneder siden fortalte Yara International at selskapet vurderte å skille ut og børsnotere ammoniakkvirksomheten, Yara Clean Ammonia.

Og i starten av juni kom en børsmelding om at Yara International-styret hadde satt i gang en omstrukturering av selskapet, der Yara Clean Ammonia ble skilt ut som et heleid datterselskap.

På internettforbindelse fra Skøyen i Oslo avholdt Yara Clean Ammonia kapitalmarkedsdag torsdag. Den var således neste trinn i prosessen:

– Det viktigste i dag var å presentere forretningsmodellen til Yara Clean Ammonia, sier Magnus Krogh Ankarstrand, som leder virksomheten, til DN.

Stor endring i markedet

Ammoniakk i dag brukes for det meste til gjødselproduksjon, i tillegg til mindre industrielle formål. Det vil imidlertid endre seg:

– I fremtiden vil to nye segment prege ammoniakkmarkedet: Det ene er som drivstoff til shipping, det andre er som kraftkilde, der man bruker ammoniakk til å produsere strøm, sier Ankarstrand.

Førstnevnte som erstatning for fossilt drivstoff og alternativ til hydrogen, sistnevnte som utslippsfri energikilde i varmekraftverk i områder hvor for eksempel plass- eller værforhold gjør vind- eller solkraft uegnet. I og med at to helt nye segmenter trer inn i ammoniakkmarkedet, er ammoniakketterspørselen forespeilet å stige til 238 millioner tonn årlig i 2050. Til sammenligning ble det i 2021 omsatt 18 millioner tonn ammoniakk.

For å møte etterspørselsveksten planlegger Yara Clean Ammonia å investere mellom 15 og 18 milliarder kroner i produksjonen av blå ammoniakk innen 2030. I tillegg kommer opptil fire milliarder kroner som skal investeres i «kapasitetsøkninger».

– Ammoniakkmarkedet er veldig spesialisert, og ikke likvid på samme måten som markedet for olje, kull eller stål. Har man tusen tonn ammoniakk man har produsert, er det ikke bare å ringe rundt og spørre om noen vil kjøpe. Systemet vårt sørger for at kunden får kjøpt ammoniakk selv om en fabrikk skulle stå stille, eller at en fabrikk får levert ammoniakken selv om etterspørselen plutselig skulle falle, sier Ankarstrand.

Han konkretiserer:

– Yara International har for eksempel mange store produksjonsanlegg i Nord-Amerika og Australia som produserer store mengder ammoniakk og gir veldig mening å ha akkurat der, men ammoniakken konsumeres helt andre steder. Derfor har vi bygd opp en veldig stor infrastruktur rundt distribusjon og lagring, sier Ankarstrand.

Forretningsmodellen til det nyutskilte datterselskapet baserer seg på å utnytte dagens produksjons- og distribusjonsinfrastruktur, samt utvikle og tilpasse den til det fremtidige ammoniakkmarkedet. Per i dag er Yara International markedsledende globalt hva gjelder markedsandel av all ammoniakkhandel.

– Yara Clean Ammonia i dag er på en måte ammoniakkarmen til Yara. Vi er de eneste som frakter ammoniakk for Yara, og slik vil det fortsette selv om Yara vil eie de grå fabrikkene, men vi holder en armlengdes avstand finansielt. Prisene vi opererer med mellom selskapene følger også markedsreferanser, sier Ankarstrand.

– Fremover i tid vil Yara Clean Ammonia lede utviklingsprosjekter på grønn og blå ammoniakk, og det kan være at vi konverterer fabrikker fra grå til grønne og blå i lag med Yara. Det kan også være at Yara Clean Ammonia vil bygge fabrikker selv, og kanskje også hente og levere for andre ammoniakkprodusenter, sier Ankarstrand.

Børsnotering etter sommeren

Under kapitalmarkedsdagen ventet mange spent på nyheter om når en eventuell børsnotering ville finne sted.

Da DN snakket med Magnus Krogh Ankarstrand i starten av mai, sa han dette på spørsmål om når en eventuell børsnotering ville finne sted:

Vi ønsker å gjøre dette grundig, derfor har vi ikke noe rush med få gjennomført dette med en gang. Vi legger opp til en prosess med rådgivere nå, så kommer vi tilbake med detaljer, men det jeg kan si er at det nok ikke vil skje før etter sommeren, sa Ankarstrand.

Og under kapitalmarkedsdagen bekreftet visekonsernsjef i Yara, Lars Røsæg, dette.

Vi er fortsatt i evalueringsfasen, og det er ennå ikke tatt noen beslutning om den potensielle børsnoteringen, sa Røsæg ifølge TDN Direkt.

Elektrifisering

Yara Clean Ammonia ble etablert i 2021, og senere samme år fikk Yara med seg Statkraft og Kjell Inge Røkkes Aker Clean Hydrogen på et storstilt prosjekt på Herøya i Porsgrunn, der planen var å bygge om Yaras ammoniakkfabrikk til å bruke strøm, og ikke naturgass, til å produsere ammoniakk.

Fabrikken på Herøya er et av Norges største utslippspunkt, og elektrifiseringsprosjektet skal ifølge Yara Clean Ammonia kutte 800.000 tonn i CO2-utslipp årlig.

I mars i år ble det imidlertid kjent at både Statkraft og Aker Clean Hydrogen trekker seg ut av prosjektet av strategiske og kommersielle årsaker. Høye strømpriser ble trukket frem som forklaring, men Aker-sjef Øyvind Eriksen sa i et intervju med DN at dette ikke var den eneste faktoren.

Den underliggende og avgjørende utviklingen var at Yara etter hvert så på Aker Clean Hydrogen som en uønsket konkurrent. Det gjorde samarbeidet vanskelig å videreføre, sa Eriksen.

Yara har likevel tatt prosjektet videre, og på spørsmål om børsnoteringsplanene for Yara Clean Ammonia var en av årsakene til at samarbeidet med Statkraft og Aker Clean Hydrogen strandet, svarte Yara-toppsjef Svein Tore Holsether dette:

For det første har vi ikke noe mer å si om samarbeidet, enn det vi har sagt tidligere om at prosjektet går videre og det lå strategiske årsaker bak. En prosess som dette er konfidensiell innenfor Yara. Sånn sett er det fullstendig urelatert til det samarbeidet.

Yara Clean Ammonia hadde fra første kvartal i 2021 til første kvartal i 2022 inntekter på 1,59 milliarder kroner før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger (ebitda).(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Yara med milliardoverskudd i første kvartal Gjødselprisene firedoblet på to år: – Det er et helsike å få tak i råvarer dnPlus