2017 har allerede blitt kalt det store OLED-året. Nesten alle de kjente produsentene sverger nå til OLED-teknikken i sine toppmodeller på grunn av imponerende farger, kontrast og sortnivå. Alle unntatt Samsung: De satser i stedet på det som angivelig er neste generasjons TV-teknologi: QLED.

Q-en i QLED står for Quantum Dot, og refererer til bitte små nanokrystaller som reagerer på lys. En tynn film med disse partiklene kan gjøre underverker med lysstyrken og fargegjengivelsen. Samsung lanserer hele tre serier med QLED i år, og det legges ikke skjul på at disse er laget for å konkurrere direkte med OLED. Dermed er det nærliggende å starte med flaggskipet Q9. Hvis det finnes en tv som skal kunne hamle opp med OLED, så må det jo være denne!

Les hele saken på lydogbilde.no

Design

Samsung er kjent for å legge stor vekt på design og estetikk. I så måte er Q9 overraskende minimalistisk i uttrykket. Mens fjorårets toppmodell (65KS9505) var en ekstravagant blank og buet fornøyelse, kommer årets nye flaggskip kun i flat fasong, og en ganske nedtonet sådan.

En nærmere kikk avslører dog en rekke smarte løsninger. 9-serien er riktignok et par centimeter tykk, men til forskjell fra konkurrentene, bevarer den samme tykkelsen over hele overflaten. Her er det ingenting som buler ut: Baksiden er helt ren og flat, med tilkoblingene skjult bak deksler.

Samsung tilbyr et utvalg av forskjellige skler til Q9, avhengig om du vil ha den stående på gulvet, benken eller henge den på vegg. I sistnevnte tilfelle leverer de et veggfeste som monterer skjermen helt inntil veggen.

Kabelrotet reduseres kraftig ved hjelp av Samsungs velkjente One Connect boks. Denne kan gjemmes i reolen under tv-en, og forbinder kildene dine til skjermen via en syltynn optisk kabel. Dermed kan man lett henge skjermen på veggen, uten masse kabler dinglende ned fra skjermen. Veldig elegant.

Brukervennlighet og finesser

Samsung sverger til Android på sine Galaxy-mobiler, men til tv er det deres eget operativsystem, Tizen, som gjelder. Og takk TV-gudene for det! Tizen gir oss mye bedre kontroll over TV-opplevelsen enn mange av konkurrentene, og alt av innhold, kildevalg, applikasjoner og innstillingsmenyer er kategorisert på en oversiktlig måte. Menylinjen legger seg nederst på skjermen og skygger ikke for innholdet vi ser på, slik tilfellet er med Android.

Samsung-kontrollen er liten og elegant, med bare et fåtall av knapper. Den krever litt tilvenning i begynnelsen, men er veldig kjekk å bruke, og reagerer lynraskt.

Hastighet er en viktig del av brukeropplevelsen, og her leder Samsung an med den raskeste smart-TV-en vi har testet hittil. 65Q9F starter lynraskt og veksler mellom ulike apper før du har rukket å blunke. Stort sett alle andre smart-TV-er virker trege etter dette.

Utvalget av applikasjoner er også meget bra. Samsung har det bredeste utvalget av lokale tjenester, og er også blant de flinkeste til å holde dem oppdatert.

Samsung QE65Q9F er nesten like pen fra alle vinkler.
Samsung QE65Q9F er nesten like pen fra alle vinkler. (Foto: Samsung)

Billedkvalitet

Samsungs flaggskip har blendende kontrast, lysstyrke og et formidabelt fargespekter. Vi startet med å se favorittsnuttene våre fra Iron Fist, Daredevil og Marco Polo (Netflix), som alle er tilgjengelig i HDR-kvalitet, og de får et veldig livaktig preg. Samsung greier å gjengi de mange fargenyansene i Marco Polo med realistisk intensitet. Billedbehandling, støyreduksjon og bevegelser (interpolering) er også helt i toppsjiktet.

Samsung-skjermen serverer også UHD Blu-ray filmen Planet Earth 2 med en billedkvalitet som kan ta pusten fra en. Nyansene i de mange skylagene kommer utrolig godt frem – bedre enn på OLED-skjermen ved siden av.

Innstillingen «Film» er utvilsomt den bildemodusen som gir mest korrekt fargegjengivelse. Standard og Dynamisk modus har altfor blålige og overdrevne kulører. For dem som vil ha litt ekstra futt i bildet anbefaler vi mye heller HDR+ innstillingen som oppskalerer vanlig innhold til «liksom-HDR» med økt kontrast og lysstyrke, uten å kludre til fargene. Denne er veldig nyttig for å «sprite opp» alminnelig TV-innhold uten at det blir i sterkeste laget, og fungerer bra til alt av innhold, inkludert sport.

OLED vs. QLED, hvilken er best?

Med Samsung og Sonys KD-65A1 OLED side om side kan vi se at begge har sine typiske styrker og svakheter. I alminnelig opplyste omgivelser på dagtid er det ingen tvil om at bildeopplevelsen går i favør av Samsung. Den kantbelyste LCD-skjermen leverer dobbelt så høy lysstyrke og oppleves langt mer kontrastrik og fargesprakende i det opplyste rommet. Spesielt de lyseste fargenyansene har mye mer «smell» i seg, og bevarer kuløren i stedet for å dø ut i hvitt. OLED-konkurrenten fra Sony virker lyssvak og «døll» i forhold, og sliter i tillegg med flere refleksjoner/speiling av omgivelsene. Samsung har lykkes bedre med sin overflatebehandling av skjermen. Hvis du har en lys stue og gjerne vil kunne se tv uten å trekke for gardinene, er QE65Q9F blant de aller beste i klassen.

Etter hvert som vi demper belysningen blir OLEDens fordeler mer fremtredende. Det formidable sortnivået danner et mye mørkere «lerret» som fargene kan oppstå på. Her blir den opplevde kontrasten mye bedre enn hos Samsung. Dette er spesielt tydelig på en actionserie som Daredevil, hvor mye av handlingen foregår i Hells Kitchens mørke bakgater. Samtidig noterer vi oss at OLED-bildet har en tendens til å gro igjen, mens Samsung får frem noen av de mørkeste detaljene. OLED-teknikken har helt klart et konkurransefortrinn når det gjelder mørke og kontrastrike HDR-scener.

Innsynsvinkel

Innsynsvinkelen er et annet område hvor Samsung lovet store forbedringer, men her lever ikke Q9F opp til forventningene. Bildene endrer fargegjengivelsen ganske markant ute til siden. Selv om vi ser en svak forbedring fra tidligere modeller, er det litt skuffende siden Samsung gikk ut og lovet fortreffelig billedkvalitet nesten uansett vinkel.

Lydkvalitet

Samsung Q9F kan ikke skilte med noen spesielt avansert høyttalerløsning. Der Sony KD-A1 har en sterk og klar lydgjengivelse som kommer rett ut av skjermen, oppleves Samsung-skjermen litt mer innestengt og lukket i tonen. 65Q9F kan imidlertid spille ganske høyt uten plagsom forvrengning, og har brukbar fylde i bassen. Vi er likevel ikke tvil om at vi ville utvidet med separat anlegg eller lydplanke for å matche det flotte bildet.

Konklusjon

Samsung 65Q9F er en lekker tv med gjennomtenkt design, markedets beste smart-plattform og fortreffelig billedkvalitet som utfordrer OLED på flere områder. Vi er spesielt imponert over lysstyrken og gnistrende fargegjengivelse, som gjør dette til en kontraststerk skjerm selv i lyse omgivelser. Vi vil likevel ikke gå så langt som å kalle den en «OLED-killer». Samsung har lykkes med å heve billedkvaliteten litt i forhold til fjorårets toppmodeller, men har ennå litt å hente: Svartnivå og innsynsvinkel er fortsatt bedre hos OLED. Til gjengjeld er det få skjermer som kan matche Samsungs imponerende fargegjengivelse ved høye lysstyrker! Totalt sett er Q9F en glimrende tv, men vi anbefaler å få den kalibrert for optimal ytelse i ditt rom.

Les hele saken på lydogbilde.no(Vilkår)