Når det kommer til lydkvalitet og filmopplevelser, deler vi gjerne kundene i to grupper. De som ønsker kraftigere og bedre lyd fra TV-en, men med enklest mulig installasjon og brukervennlighet, velger lydplanke. De som ønsker mer seriøse lytteopplevelser på film og musikk, gjør lurere i å gå for separate komponenter.
Men det finnes lydplankeløsninger som i større grad bygger bro mellom disse grupperingene. Lydplanker av den mer påkostede sorten, med kraftigere og bedre lyd. De beste simulerer surroundlyd på eminent vis, og nå har til og med Atmos-plankene begynt å komme. Dolby Atmos er et lydformat som i tillegg til surroundlyd også gir lyd i høyden. Regndråper som faller ovenfra, et helikopter som svever over i luften, eller kuleregn fra maskingevær som flyr over hodene våre, høres ut som de gjør nettopp det.
Et ekte hardbarka Atmos-oppsett innebærer å montere minst ett par høyttalere i taket, gjerne to. Disse bidrar til å gjengi en perfekt halvkule av lyd, som komplett omringer lytteren i en gassaktig boble, på enda mer sømløst og realistisk vis enn hva et vanlig oppsett klarer, enten det består av fem eller sju høyttalere pluss subwoofer.
Enklere Atmos
Problemet er at de færreste engang vil vurdere å installere høyttalere i taket. Derfor finnes det gulvplasserte høyttalere med et Atmos-element som skyter lyden opp i taket, som igjen reflekteres ned på lytteren og skaper en fin illusjon av ekte Atmos-lyd.
Og nå har altså lydplankene kommet med dette prinsippet innebygd. Det betyr at du i tillegg til å få stereolyd forfra, opplever at det også kommer lyd bakfra og nå altså ovenfra, og det fra én eneste planke montert eller plassert under TV-en.
Les hele testen på lydogbilde.no
Philips Fidelio B8
Vakker planke, slank lyd
Philips har med denne satset på design og brukervennlighet, men ikke like mye på lydkvalitet.
Philips-planken gir et greit inntrykk av surroundlyd: den i overkant heseblesende filmen Pan har et fantastisk Atmos-lydspor, og Philips får frem essensen. Man sanser at surroundlyd kommer bakfra, og at noe også foregår i høyden. En ganske grei boble av lyd.
Men det er ikke inntrykket av surroundlyd det først og fremst skorter på. Det er lydkvaliteten for øvrig. For dialogene er for hermetiske og unaturlige (litt bedre i Movie enn Music lydmodus), og det låter generelt ganske flatt og livløst. Når et svært manns- og barnekor synger Nirvanas "Smells Like Teen Spirit" i en a-cappella kampsangversjon låter det krympet og tamt med Philips.
Med vår Dolby Atmos demodisk er det en fantastisk vignett med regn og torden. Her får man litt følelse av regnet som faller ovenfra, men lyden av torden låter metallisk, tamt og unaturlig.
Når det gjelder musikk, det være seg stereo eller surround, er heller ikke dette noen "høydare", da det låter vesentlig mer hermetisk og boksete enn med Samsung.
Litt skuffende, all den tid vi likte Fidelio B5 så godt da vi testet trådløs hjemmekino i oktober.
Les hele testen av Philips Fidelio B8 på lydogbilde.no
Samsung HW-K96
At en lydplanke kan låte så bra!
Samsung kliner til med åpen og klar lyd, bra trøkk og fyldig bass. Og best av alt: surround med trådløse bakhøyttalere!
Film i surround, spesielt med Atmos-lydspor, imponerer med åpen og klar lyd, som aldri blir skarp. Filmen Pan har et mye større og åpnere lydbilde enn med Philips, og Samsung gir bedre inntrykk av tredimensjonal lyd i høyden.
Det er dessuten mye bedre grep om dynamikken: enten det er kanoner som smeller eller arbeidere som drar i gang en a-capella-versjon av Nirvanas "Smells Like Teen Spirit", så holder Samsung et godt grep. Langt bedre enn Philips. Subwooferen henger ganske bra med, og best av alt: dialogene låter klokkerent. Det hele låter så uanstrengt og naturlig, at man skulle tro man hadde med dyrere saker å gjøre.
Men også Samsung har sine begrensninger. Anlegget kan ikke hamle opp med et rendyrket hjemmekinoanlegg av løse komponenter, det er rett og slett ikke forsterkerkraft eller kabinettvolum nok. Men inntil Samsung når sine begrensninger, er det virkelig flott å høre på. Det gjelder for øvrig også på musikk, enten det er to eller flere kanaler. Spesielt sangstemmer og strengeinstrumenter låter fint.
Les hele testen av Samsung HW-K960 på lydogbilde.no
Yamaha YSP-5600
Kraftig kruttønne
Ingen har flere høyttalerelementer enn Yamaha. Målemikrofon skreddersyr lyden til rommet, og her er mer kraft enn de andre kan drømme om.
Yamaha-planken gjengir et stort og flott lydbilde på film i surround. Lydlandskapet er mye mer nøyaktig enn med Philips, man får en større følelse av å ha ekte bakhøyttalere og takhøyttalere. Den hamler ikke opp med Samsungs ekte bakhøyttalere, men dette er det nest beste. Og når vi snakker dynamikk og lydtrykk er Yamaha i en egen liga.
Men lydplanken trenger som nevnt en subwoofer. Den har knapt bass å snakke om, derfor testet vi den med subwooferen NS-SW300, som selges i pakke med YSP-5600 hos flere forhandlere.
Sammen med subwooferen blir det noe ganske annet. Yamaha har den mest habile filmplanken av alle. Mye på grunn av den ekstreme dynamikken kombinert med stor romfølelse. Dialogene er også større og mektigere, og dette er det nærmeste vi har kommet ekte kinofølelse fra en lydplanke uten separate bakhøyttalere.
Musikk i stereo trenger også subwoofer. Det blir slankt uten, men selv med den rimelige NS-SW300 blir det bra sving på sakene. Hør for eksempel på den kanontøffe Hey Man, Nice Shot av industrial metal-bandet Filter, hvor trommerytmene og bassgitaren sitter som skudd. Daft Punks Lucky har god oppløsning, og skinner ganske bra i overtoneområdet.
Det er ikke en helt problemfri overgang mellom lydplanke og subwoofer, lydplanken har en liten pukkel i øvre bassområde som subwooferen ikke fjerner.