Musikkglede har ingenting med størrelsen på bankkontoen å gjøre. På samme måte som du kan gjøre et skikkelig umusikalsk bomkjøp av et hi-fi-anlegg til 100.000 kroner, er det mulig å få kanonlyd fra rimelige komponenter. Det handler bare om å velge riktig.
Det hjelper lite med super lyd om anlegget ikke dekker behovene til en moderne bruker. Det betyr at stereoanlegget må kunne strømme lyd trådløst fra en mobiltelefon, på en enkel måte. Det er et krav vi har satt her, derfor finner du i denne testen anlegg med ulike løsninger for dette. Alle kan tilkobles hjemmenettverket og strømme musikk via nettverksruteren. Noen har i tillegg Bluetooth, for enda enklere tilkobling.
Til denne testen har vi tatt utgangspunkt i en prislapp på rundt 10.000 kroner. Vi søker komponentene som best formidler musikken, på en mest mulig naturtro måte. For å klare dette er det helt avgjørende med en god mellomtonegjengivelse, tross alt er det der nesten alle instrumenter har mesteparten av energien sin. Videre er diskantområdet viktig, da det er i overtonene rommet og luften i musikken kommer frem. For å få til dette best mulig, er det i bassen kompromissene må legges. Det betyr at vi slår fra oss gulvstående høyttalere og heller går for den kompakte sorten. Kompakthøyttalere har ofte en mye renere bassgjengivelse enn sine gulvstående søsken, det man ofrer er den nederste oktaven. Som en bonus er kompakthøyttalere langt mer plasseringsvennlig.
Bransjen har fått innspill
Vi har spurt oss rundt i bransjen, om hva de profesjonelle aktørene mener er de beste kjøpene til rundt 10.000 kroner. Anleggene i denne testen er resultat av dette, noen av dem er fra ett og samme merke, mens andre er satt sammen med komponenter fra ulike produsenter. De fleste av systemene kan du finne hos én og samme forhandler, men det kan forekomme unntak. Lyd & Bilde skriver for hele Skandinavia, og det kan hende at du må til to forskjellige forhandlere for å kjøpe komponentene til et av anleggene som er komponert her.
Les hele testen på lydogbilde.no
Pioneer X-HM86D
Velutstyrt gråmus
Et kompakt og velutstyrt anlegg som ikke innfrir på det viktigste.
Pioneer har en lang historie med teknisk avanserte produkter, som kombinerer kvalitet med god lyd. Derfor er det lov å ha forventninger til det kompakte Pioneer-anlegget. For her mangler det ikke mye, tross at anlegget er blant de minste kompaktanleggene vi har testet.
Her er alt integrert i én 29 cm bred enhet, med et par 28 cm høye høyttalere i sort pianolakk. Med en 13 cm bass i glassfiber og 25 mm diskant. Et anlegg som sklir enkelt inn i bokhyllen, uten å stjele mye plass.
Pioneer-anlegget har CD-spiller og radio integrert. Det har også et stort utvalg strømmemuligheter. Airplay, Bluetooth, Chromecast og DTS PlayFi er integrert i anlegget. Som også har Fireconnect for trådløs sammenkobling av enheter i andre rom. Såkalt multirom, altså. Men det er mer. Anlegget har også Spotify Connect, Tidal, Deezer, fm, dab, og Tunein nettradio inkludert.
Det leverer et relativt balansert lydbilde med varm klang. Men det blir litt fargeløst og grått, særlig i mellomtonen. Kanskje er diskanten vel avslappet, for lyden kan oppfattes som mørk, men anlegget evner likevel å engasjere. Jason Isbells vokal og Hemsings fiollin lyder litt mørkere enn vi liker, og mangler nyanser og raffinement.
Det biter godt fra seg med akseptabel dynamikk når man drar opp volumet, men bassen ruller raskt av og man får ikke helt drivet på bassen selv man har lyst til å spille litt høyere.
Les hele testen på lydogbilde.no
NAD C338 og B&W 685 S2
Drømmen som brast
Med NAD og Bowers & Wilkins skal det være umulig å mislykkes.
Ethvert anlegg som inneholder en NAD-forsterker og høyttalere fra Bowers & Wilkins, kan gi vann i munnen på entusiastene. Her er det nettopp en slik kombinasjon som utgjør testens dyreste anlegg, med knapp margin.
Vi har testet både forsterkeren og høyttalerne tidligere, og hadde store forventninger til kombinasjonen. For her får man mye for pengene. Ta høyttalerne først. B&Ws kompakte toveishøyttaler, har deres gule kevlarmembran i bassen, kombinert med en aluminiumsdiskant.
Til å drive de relativt ineffektive høyttalerne (87 dB følsomhet), trenges alle de 50 wattene med effekt som NAD-forsterkeren besitter. Men siden vi snakker NAD-watt, sier ikke tallene all verden. Det er praksis som teller.
Kombinasjonen NAD og B&W gir en veldig god sammenheng i lydbildet, men det spruter ikke av engasjement her. Tørr, nesten nøytral og meget stram bassgjengivelse med utmerket definisjon, trekker opp. Mens mellomtonen lyder litt for anemisk og avslappet til at vi lar oss overbevise. Lyden kan oppleves som litt lukket, for detaljer kommer ikke særlig godt frem i denne kombinasjonen, og vi blir sittende og vente på at musikken skal ta oss med storm. Det skjer ikke.
Les hele testen på lydogbilde.no
Onkyo R-N855 og Klipsch RP-150M
Trenger mer «power»
Høyttalere fra Klipsch paret med elektronikk fra Onkyo pleier å være en sikker kombinasjon, men her er det noe som mangler.
Klipsch og Onkyo er blant testens virkelige hi-fi veteraner, med et bredt repertoar av produkter i alle prisklasser. De to sees ofte sammen i store hjemmekinosystemer, men her dreier det seg altså om et kompakt stereoanlegg.
Onkyo har greid å skvise imponerende mye utstyr inn i stereoreceiveren R-N855, og det er lagt stor vekt på de trådløse tilkoblingsmulighetene. Den støtter både Chromecast, Fireconnect, DTS Play:Fi og DLNA, og kan dermed spille i et multirom oppsett på tvers av flere merker og standarder. Dab+ og internettradio er kjekt, i tillegg er phonoinngang for platespiller med på listen. Med støtte for Spotify og Tidal i tillegg, er det nesten ikke grenser for kilder til musikk.
Et anlegg med Klipsch sine lettdrevne og energiske høyttalere skulle i utgangspunktet bety mye futt og fart. Vi har tidligere testet storebrødrene RP-160M med godt resultat.
Når vi snurrer i gang musikken med Klipsch og Onkyo, låter det imidlertid ikke helt som forventet. Maria Mena blir for slank og lys i stemmen, og det er akkurat som om noe mangler i mellomregisteret. Bassen er fyldig, men ikke spesielt presis – det høres mest ut som bassisten bruker polvotter! Dynamikken vi er vant til fra dette sporet er ikke til stede, og lydbildet får en spinkel karakter. Det låter rett og slett skuffende flatt og blodfattig.
Dette rimer ikke med våre tidligere erfaringer med Klipsch, og et bytte til annen forsterker avslører at det er Onkyo som er synderen i dette tilfellet.
Les hele testen på lydogbilde.no
Sonos Play:5 II (x2)
Best på multirom
Få om noen kan multiromslyd som Sonos. Men hvor hi-fi er toppmodellen Play:5?
Det Sonos Play:5 mangler av tilkoblingsmuligheter tar den igjen på minimalisme og brukervennlighet. Det er lekende lett å koble den til hjemmenettverket, og i appen kan du definere hvilket rom den tilhører, og om du ønsker å koble to sammen i et stereopar. Som vi har valgt her, for å tegne opp et stort lydbilde som kan konkurrere lydmessig med de tradisjonelle hi-fi-anleggene. Hvis du ønsker, kan du også koble til den trådløse Sonos Sub for å få dypbass, men da begynner det å bli ganske dyrt.
Play:5 i sin andre generasjon er et godt hakk over forgjengeren lydmessig, og som multiromshøyttaler holder den fortsatt stand. Spesielt når man har to som spiller i stereo. Høyttalernes beste egenskaper er den klare og rene lyden, som spesielt gagner vokalgjengivelse. Maria Menas stemme på Kiss-coveren I Was Made For Loving You står klokkeklart ut i rommet, og raspingen av basstrenger og klangen fra klokkespill er krispt og tydelig.
Kanskje litt for krispt. For når hun synger «Feel the magic», så kan vi ikke helt si vi føler det. Det er noe mekanisk over musikkleveringen. For, selv om Sonos knuste de fleste konkurrentene da vi testet multiromshøyttalere i fjor, så må høyttalerne se seg slått av hi-fi-anleggene fra Yamaha og ikke minst kombinasjonen Marantz / KEF, som begge har en varmere og mer organisk lyd.
Les hele testen på lydogbilden.no
EC Living Tana SL-1 og L-1
Multirom med hi-fi-kvalitet
EC Living Tana har den nødvendige varme og fyldige lyden man forventer av ekte hi-fi.
Når man tenker stereoanlegg faller tankene automatisk på to høyttalere, med en forsterker imellom seg. Men hvorfor ikke sløyfe hele forsterkeren, til fordel for to helaktive høyttalere? Det er hva Electrocompaniet har tenkt med sin Tana-serie. Tana SL-1 er hovedhøyttaleren, og skal du bare ha én høyttaler som spiller alene, er det denne som gjelder. Den tilkobles hjemmenettverket – helst med ethernet-kabel for mest mulig stabil drift. Det er i denne strømmetjenester er innebygd, og skal du koble til digitale lydkilder som tv-en din og kanskje en CD-spiller, er det her det gjøres. Så har vi slavehøyttaleren L-1. Denne har identisk lydkvalitet, men er avhengig av SL-1 for å fungere. Den mottar både digital lyd og synkroniseringssignaler fra hovedhøyttaleren, trådløst gjennom luften.
Når det kommer til lyden er det lite å rette fingeren mot. Det er oppløsning i overtonene, slik at sangstemmer kommer klart og tydelig frem, cymbaler svever og fioliner likeså. I tillegg får man fylden i mellomtonen som Sonos mangler. EC Living får frem mer klang fra gitarkassen til Jason Isbell, og det er mer kropp i hardingfeler som gjør at man tror mer på det man hører. Den litt spisse digitale klangen hos Sonos er borte her. Vi mistenker at mye er grunnet den analoge AB-forsterkeren, fremfor Sonos sin Klasse D.
Les hele testen på lydogbilde.no
Yamaha MusicCast MCR-N870D
Et fullverdig hi-fi-anlegg
Yamaha-anlegget er nesten komplett og spiller knallfint.
Mens de fleste minianleggene er fulle av kompromisser, virker det som om Yamaha har lesset på alt de kunne komme på her. Anlegget deres plasserer seg på toppen av næringskjeden i Yamaha-katalogen, og er det best utstyrte mikroanlegget de lager.
Det mangler stort sett bare platespillerinngang på å være komplett. Ellers er det meste på plass: Strømming med Wifi eller Bluetooth, DAB- og nettradio, Spotify Connect, Tidal og CD-avspilling. I tillegg har det multiromstrømming.
Yamaha-anlegget består av et par små høyttalere, en forsterker, en CD-spiller med trådløs strømming, og passer perfekt inn i bokhyllen i moderne hjem. De to høyttalerne som følger med, er 31 cm høye og lakkert i sort glanslakk. Et 13 cm basselement og en 25 mm diskant, er innenfor normen for mikroanlegg.
Forsterkeren har bare én inngang for analoge lydkilder, og den brukes til CD-spilleren i anlegget. Foruten utganger for subwoofer og hodetelefoner, har den også inngang for digital lyd via USB på baksiden.
Ekte dypbass finnes ikke, men sporet med Maria Mena viser at høyttalerne gjengir bassgitarer med overbevisende dybde og dynamikk. Marias vokal lyder mer nyansert her enn på Pioneer-anlegget, og Yamaha-anlegget leverer lydkvalitet et par soleklare hakk opp fra Sonos-anlegget.
Les hele testen på lydogbilde.no
Marantz M-CR611 og KEF Q150
Vellykket kombinasjon
Marantz/KEF-anlegget er pent å se på, enkelt å betjene, og lyden sitter som et skudd!
Evigunge Marantz og KEF er kanskje mest kjent for sine produkter i det dyrere high-end segmentet, men de vet en ting eller to om hva som skaper god lyd i budsjettklassen også.
Hjertet i dette anlegget er den kompakte og stilige stereoreceiveren Marantz M-CR611, som har et bredt repertoar av finesser. CD-spilleren er på plass, dab/dab+-radioen likeså. I tillegg har den selvfølgelig internettradio og en rekke trådløse tilkoblingsmuligheter, inkludert Bluetooth, Airplay og Spotify Connect. Alt kan styres direkte fra mobilen via Marantz sin egen fjernkontroll-app. Forsterkeren yter 2 x 60 watt, og de som ønsker kan koble til en aktiv subwoofer via den ekstra linjeutgangen.
Marantz/KEF-anlegget er enkelt å koble opp og ta i bruk, men fjernkontroll-appen kunne ha godt av en ansiktsløftning. Menysystemet er ikke det mest oversiktlige eller intuitive vi har sett, med listevisninger i stedet for stilig grafikk. Selv om appen kan styre det meste, foretrakk vi i mange tilfeller å bruke den medfølgende fjernkontrollen.
Lyden derimot – lyden! Her går Marantz og KEF de andre testdeltagerne en høy gang, med en frisk lydkarakter som får oss til å trampe takten med det samme. Lydbildet er stort, men samtidig tydelig og fokusert, og gir den etterlengtede følelsen av fysisk nærvær.