Innse det: du kan ikke bruke ordet «hjemmekino» uten surroundlyd. Og du kan ikke påstå at du har kino hjemme, hvis du ikke har kraft nok til å gjenskape både eksplosjoner og dragebrøl med brask og bram. Med de fire receiverne i denne testen, som er hver produsents toppmodell, tar vi det et hakk lenger. For paret med gode høyttalere får du i tillegg en oppløsning i dialogene og filmmusikken som overgår alt du har hørt i noen kinosal. Det skal nemlig mer til enn knall og bang; den store opplevelsen krever finesse. Rasling i blader. Vind som blåser. Klangen og rommet fra en grotte. Dette har ingenting med kraft å gjøre – her er det en finmasket håndtering av lydsignalet som gjelder.

Og la oss ikke glemme musikken. Enten det er den på filmsporet eller rene musikkutgivelser som står på menyen, så trengs en øm hånd med silkehanske, og brutal dynamikk når nødvendig. Enten det er i to eller mange kanaler. Slikt koster penger.

Tidligere kom man langt med en receiver med fem forsterkerkanaler og et par høyttalere foran og bak, i tillegg til senterhøyttaler og subwoofer. En slik receiver er en relativt enkel affære å få til, da man har en del plass innunder panseret til strømkomponenter og nødvendig lufting. Etter hvert skulle man ha 7.1-lyd, med et ekstra par bakhøyttalere for mer sømløs surroundlyd, og da begynner det å bli trangere om plassen i forsterkeren, og straks mer kostbart å gjøre bra.

Objektbasert lyd

I det siste har vi sett inntoget av såkalt objektbaserte lydformater, med Dolby Atmos som fanebærer. Det innebærer at man skal kunne høre nøyaktig hvor et objekt er plassert i et tredimensjonalt plan. Da trenger man plutselig også lyd fra taket, og straks ser man behovet for enda flere kanaler. Hele fire takhøyttalere er optimalt, og fremdeles ønsker vi syv høyttalere i ørehøyde. En såkalt 7.1.4-konfigurasjon. Skal receiveren samtidig beholde lydkvaliteten er vi nå i den dyre enden. For lyd skal ikke bare forsterkes. Den skal prosesseres, noe som krever regnekraft i tillegg til kontroll på elektronisk støy. Digitalkonverteringen av inntil elleve kanaler krever også sitt for å bevare kvaliteten.

Alle de fire surroundreceiverne i denne testen støtter elle kanalers hjemmekino og Dolby Atmos i 7.1.4. Yamaha RX-A3060 er den eneste av dem som trenger en ekstra effektforsterker for å få til dette.

Les hele testen på lydogbilde.no

Slik testet vi

Musikk og film med Atmos-lyd har vi testet med fire takhøyttalere. Alle receiverne bortsett fra Yamaha RX-A3070 har elleve forsterkerkanaler, og støtter derfor et fullt 7.1.4-oppsett. Dette mener vi er det optimale Atmos-oppsettet. For å få til dette med Yamaha trenger man en ekstra effektforsterker. Vi koblet en Hegel H20 til de bakre Atmos-kanalene. Vi anser disse for å være de kanalene som har minst utbytte av den ekstra kraften og kvaliteten i Hegel-forsterkeren, som koster nesten det dobbelte av Yamaha-receiveren.

Atmos ble testet med filmen Deadpool. Mye action, sverd som klinger, men viktigst av alt – bra med rom og luft i lydbildet. Musikk med Atmos-lyd har også blitt testet, nærmere bestemt Trondheimsolistenes Reflections. En glimrende tolkning av tre klassiske verk, med høy intensitet og rå brutalitet.

Musikk i stereo har vært mye forskjellig, fra pop og rock til roligere akustiske toner.

Vårt oppsett:


Yamaha RX-A3070

Underholdende kraftplugg
Yamaha står på trygg grunn, med et flaggskip kraftig nok til å rive tak i buksebena.

På sitt nyeste flaggskip har Yamaha fjernet noen analoge videoinn- og utganger, og i stedet gjort plass til en XLR stereo lydinngang. Kjekt om du for eksempel har en high-end CD-spiller med balansert utgang.

DAC-ene på de syv hovedkanalene er oppgradert (fra ES9016A til ES9026PRO), og endelig er dab+ radio på plass.

Vår vurdering

Yamaha har ikke spart på kruttet med RX-A3070, som holder stålkontroll på høyttalerne. Spesielt film i surround låter kanontøft!

Musikk låter tøft, men akustiske instrumenter fortjener litt bedre oppløsning oppover. Vi får ikke helt det store rommet – hverken i surround eller stereo – som med de beste av konkurrentene.

Yamaha har to forsterkerkanaler for lite om du vil koble opp et 7.1.4 Atmos-oppsett. Da trenger du en ekstra effektforsterker som øker prisen med minimum 6.000 kroner.

Les hele testen av Yamaha RX-A3070


Pioneer SC-LX901

Solide saker
Klokkeklar lyd kombineres med dynamikk og kraft i bøttevis. Men brukervennligheten trekker ned.

Toppmodellen til Pioneer har en imponerende utstyrsliste, og tilbyr strømming av alle kjente musikktjenester på hele tre måter: Chromecast, DTS Play-Fi og FlareConnect, som fungerer sammen med andre utvalgte produkter fra Pioneer og Onkyo.

Men der hvor de andre receiverne er fremtidsrettet med utvidet lydreturkanal (eARC), som gjør at man kan forbikoble hele problemet når det kommer ukompatible videoformater i fremtiden, har ikke SC-LX901 denne muligheten.

Vår vurdering

I dette kvalitetssjiktet er det en selvfølge at lydkvaliteten er god. Og Pioneer skuffer ikke. Det låter glimrende uansett film- eller musikkmateriale, og det er rikelig med kraft til å dundre løs i hjemmekinoen. Dette er en lydkvalitet kombinert med en oppløsning som du rett og slett ikke får under 20.000 kroner.

Når det kommer til brukervennlighet har derimot Pioneer en vei å gå. Den er tungrodd og rigid, med et par skavanker som gjør den vanskelig å elske.

Les hele testen av Pioneer SC-LX901


Marantz SR8012

Ballerina med bazooka
Marantz' aller første 11-kanals receiver er så bra at alt annet blekner.

I tillegg til å erstatte sitt forrige flaggskip med SR7012, har Marantz denne gangen bygd en skikkelig tanks på toppen. Med SR8012 har man dyttet inn de beste komponentene, og fordelt en helt rå strømforsyning på ikke ni, men elleve forsterkere. Hver av dem med diskrete forsterkermoduler fremfor enklere opamper, som nesten alle andre bruker. Vi tok en kikk under panseret, og dæven for noen kretskomponenter!

Foruten å støtte alle nye video- og lydformater fungerer Marantz-receiveren i et trådløst oppsett sammen med HEOS multiromhøyttalere.

Vår vurdering

Om du ønsker en receiver som både leverer på musikk og på film, hele tiden med silkehansker men som aldri er redd for å dundre med storsleggen, så er Marantz SR8012 noe for seg selv. Stereo eller surround, film eller musikk; receiveren er nærmest fri for svakheter. Brukervennligheten er dessuten i særklasse.

Legg til strømming og multirom med HEOS og denne plasserer seg øverst på vår må-ha-liste. Her må lommetørkleet frem – for å tørke bort sikkelet fra munnvikene!

Les hele testen av Marantz SR8012


Denon AVR-X6400H

Danser i skyene
Denon har fulgt med i timen, med en ny toppreceiver som er like enkel å bruke som den er vellydende.

På papiret er Denon-receiveren meget lik søsterprodusent Marantz' flaggskip SR8012. De har like menyer og nesten de samme tilkoblingene på baksiden. Og samme utgangseffekt. Elleve forsterkerkanaler kan drive et 7.1 høyttaleroppsett pluss fire takhøyttalere (7.1.4), uten at ekstern forsterkerkraft behøves.

Det som skiller Denon fra Marantz er at AVR-X6400H bruker billigere opamp forsterkerkretser. I tillegg er strømforsyningen noe mindre, og chassiset er ikke like heftig, som gjør den tre kilo lettere.

Vår vurdering

Det er ikke mange som slår Denons rom og oppløsning i surroundlyd. Dialogene er klokkerene, det er lag på lag med luft, og receiveren låter meget godt i stereo. Den har kraft nok til å gi ekte kinolydtrykk hjemme i stuen, men akkurat på dette området er det andre som slår den.

Helhetsinntrykket er riktig godt, med flott lyd på både musikk og film, og brukervennligheten er noe for seg selv. Strømming med HEOS-appen går som en drøm, uansett hvilken tjeneste du abonnerer på. Klart anbefalt.

Les hele testen av Denon AVR-X6400H(Vilkår)