I trådløs modus er lyden åpen og detaljert. Sangstemmer låter klart som dagen, og klassisk musikk har et stort og åpent rom, Bluetooth tatt i betraktning. I forhold til Pioneers rimeligere utenpå-øret-modell MJ561BT til 700 kroner er lydbildet vesentlig større, hvor de rimeligere søsknene har en langt mer mellomtonefokusert lydgjengivelse.
Elektroniske rytmer låter bra, bassen er kjapp og luftig, og selv bassinstrumenter har overtoner, som Pioneer-ene som gjengir svært distinkt. I forhold til B&W P5 Wireless til 2.800 kroner er det litt å gå på når vi snakker varme i mellomtoneområdet. MS7BT er litt slankere her, slik at trompet og saksofon mister noe av kroppen. Men Pioneer er faktisk åpnere i diskanten. Jeg er neimen ikke sikker på at jeg foretrekker P5 Wireless i alle sammenhenger, og det er ganske imponerende, all den tid de nesten koster det dobbelte.
Diskanten kan være litt i overkant frempå, noe man spesielt legger merke til når man spiller høyt. Cymbaler kan låte litt masete og aggressivt. Med kabel tilkoblet kommer flere detaljer frem, og musikken får noe mer luft og større rom. Med high-end musikkspilleren X7 fra FiiO og høyoppløste musikkfiler løftes lyden et stort hakk i forhold til min egen iPhone 6S Plus, og Pioneer MS7BT holder godt stand også i forhold til en av våre kablede favoritter i prisklassen, Sony M1A. Sony-ene har en litt varmere gjengivelse og en mykere diskantgjengivelse som jeg må innrømme jeg foretrekker i ni av ti tilfeller. Men jeg lar meg imponere av taktfastheten til Pioneer. De måler seg ikke med kablede hodetelefoner til samme pris, men den trådløse friheten og den nydelige passformen gjør disse til en av mine favoritter i denne klassen.