Da vi begynte å teste trådløse in-ear-hodetelefoner måtte man hoste opp 1.500–2.000 kroner for å få noe som var brukbart. Budsjetthodetelefonene vår dårlig bygget, hadde varierende tilkobling og kort rekkevidde, og de låt forskrekkelig. Men utviklingen og prispresset har gjort at man nå kan få helt akseptable propper betydelig billigere enn tidligere. I denne testen har vi lagt listen rundt tusenlappen, og sjekker man prisene i butikk, kan man sikkert få dem billigere enn det.
Til å være billige propper ble vi overrasket over hvor mye bedre de er, enn for bare noen år siden. Det er ingen som føles dårlige i konstruksjonen. Noen er til og med ekstra robuste slik at de kan brukes til trening. At har støtte for bedre lydoverføring som aptX eller AAC, er ikke uvanlig. Og det er sjenerøst med tilbehør. Alle har flere ulike størrelser på øreputene, og nesten alle byr på en slags form for beskyttelse for transport.
Testkriterier
Vi ba produsentene om ørepropper i prisklassen 1.000–1.500 kroner. Byggekvaliteten ble sammenlignet med dyrere produkter for å se om det ble spart på holdbarheten. Vi så også på tilbehøret, hvor lette de var å koble til og bruke samt hvor behagelige de var å ha på. Hodetelefonene ble koblet til en Xperia mobiltelefon med støtte for høyere lydkvalitet. Vi lyttet så på en spilleliste lastet ned i høyeste kvalitet for å bedømme lydkvaliteten.
Les hele testen på lydogbilde.no
Audio-Technica ATH-CKR55BT
Upraktiske, men vellydende
Med en bedre batteriplassering kunne Audio-Technicas hodetelefoner blitt anbefalt.
Audio-Technicas propper kunne ha blitt det beste kjøpet i testen, takket være den utmerkede lyden. Selve proppene er dessuten pent designet og velkonstruerte. Men det er detaljene som drar ned totalinntrykket. Batteriklumpen på ledningen ser alt annet enn elegant ut, og drar lett i ledningen. Det er en klar ulempe når proppene sitter løst allerede fra begynnelsen. Det ser heller ikke bra ut å feste den på klærne.
Les hele testen av Audio-Technica ATH-CKE55BT
Beyerdynamic Byron BT
Vellyd til budsjettpris
Byron BT er nesten like bra som sin dobbelt så dyre storebror – hvilket kupp!
Byron BT ligner sin dobbelt så dyre storebror BTA på mange måter. De føles akkurat like velbygde, de har en like elegant formgivning, og er veldig lette å ha med seg. De er til og med bedre på et punkt, da man slipper ladestasjonen, og kan bruke en vanlig ledning. Imidlertid sitter ikke proppene spesielt godt fast, men krever nesten at man bruker ”vingen”. Det mest imponerende er at de har nesten like god lyd, om enn ikke like elegant.
Les hele testen av Beyerdynamic Byron BT
Degauss Labs Vice
Sjenerøse og basstunge
Med Degauss Labs Vice får man ekstra tilbehør, ekstra robusthet og ekstra mye bass.
Degauss Labs gir oss veldig mye for pengene. Proppene føles godt konstruerte, og tåler til og med vannsprut. Vi har aldri sett noen by på så mange ekstra ørepropper, noe som også gjør det lett å få en perfekt passform. Vice føles som et kvalitetsprodukt, hvor man har tenkt gjennom detaljene. De gir oss også reelle volumressurser og mye bass. Dessverre litt vel mye etter vår smak, da den lett drukner sangstemmer og detaljer i musikken.
Les hele testen av Degauss Labs Vice
Focal Spark Wireless
En usofistikert skuffelse
Focal gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å forsøke å konkurrere med lavprismerkene.
Står det Focal på kartongen, forventer man seg høy byggekvalitet, smarte løsninger og raffinert lyd. Spark Wireless har dessverre ingen av delene. De føles plastaktige, har en irriterende batteriklump på ledningen, og låter mer rått enn elegant. Bassen er jo bra, og de låter ikke forskrekkelig. Bare ... feil. Focal burde nok ha gjort som andre hi-fi-produsenter og sluppet mer eksklusive hodetelefoner, med en lyd som tilsvarer hva kundene forventer seg av merket.
Les hele testen av Focal Spark Wireless
JBL Everest 110
Forfinede og engasjerende
JBL har beholdt alle fordelene fra forgjengeren, og har slipt til lyden ytterligere.
Vi har mye godt å si om forgjengeren Everest 100, og JBL har klokt nok ikke rørt ved det som fungerte. Til tross for den merkelige formen sitter de bra i øret, og takket være puter med ”vinger” blir de også sittende. Batteritiden er fin, og betjeningen helt ok. Det eneste vi har å klage over, er at oppbevaringsetui ikke er inkludert. De har beholdt den engasjerende lyden, men slipt av de hvasse kantene slik at den ikke er like trettende i lengden. Et hyggelig bekjentskap.
Les hele testen av JBL Everest 110
Plantronics Backbeat Go 3
Smarte, men upassende
Dårlig passform og en tam bassgjengivelse ødelegger et par ellers lovende hodetelefoner.
Vi pleier å like Plantronics Backbeat-sportspropper, men Go 3 er innrettet på musikk. Det merkes på at de ikke er vannbeskyttet på samme måte. Men også på at de ikke har samme engasjerende bassgjengivelse. Det kan i og for seg skyldes at de ikke sitter spesielt bra i øret, og at man ikke får den forseglingen som er nødvendig. Det er synd, for ellers er de bra designet, og vi liker spesielt at man kan få en oppbevaringspose som også lader hodetelefonene.
Les hele testen av Plantronics Backbeat Go 3
RHA MA750 Wireless
Pene, men mislykkede
RHA har ikke bare tatt bort ledningen, men også lydkvaliteten fra MA750.
Vi var veldig begeistret for RHA MA750-modellen med ledning, som koster halvparten så mye som denne trådløse varianten. Men dessverre virker RHA å ha hatt problemer med å klippe ledningen. Tilkoblingen er ustabil, og lydkvaliteten har blitt dårligere, med en forstyrrende hvass diskant. Det er synd, for ellers er hodetelefonene av utsøkt kvalitet, og de sitter behagelig. Batteritiden er utmerket, og de lades raskt. Men det hjelper ikke når lyden ikke når de samme høyder.
Les hele testen av RHA MA750 Wireless
Sennheiser CX 7.00BT
Kontroversielle, men utmerkede
CX 7.00 gir nesten like bra lyd som Sennheiser In-Ear Wireless, men til bedre pris.
Momentum In-Ear Wireless, men syntes de var vel dyre, er CX 7.00 et godt alternativ. Så lenge man kan leve uten skinn og fine etuier, er dette et mer fornuftig valg. Batteritiden er fin, og proppene sitter behagelig, selv om man lytter over lengre tid. Man må imidlertid venne seg til bøylen rundt nakken, og at de ikke kan puttes i lommen. Men når det gjelder lydkvaliteten, kommer de nær, og de trives med alle typer musikk.
Les hele testen av Sennheiser CX 7.00BT
Urbanears Stadion
Merkelige og unike
Med like mange unike fordeler som ulemper, er målgruppen liten for Stadion.
Urbanears Stadion føles som et par virkelige nisjehodetelefoner. På den ene siden sitter de sikkert og tåler svette, men de mangler bassen man vil ha på treningsstudioet. På den andre siden låter de riktig bra, men lekker for mye lyd for kontoret eller bussen. Har man sarte ører og ikke kan ha propper som går inn i øregangen, kan Stadion være et perfekt kompromiss for utendørsaktiviteter. Så lenge man ikke blir forstyrret av den litt merkelige utformingen.
Les hele testen av Urbanears Stadion(Vilkår)
