Med en vekt på mer enn 20 kg er Marantz PM-10 en solid sak å få bakset på plass i lytterommet. Selv om eiere av for eksempel Gryphon-forsterkere vil betrakte den som en nipsgjenstand. Av ytre er slektskapet til SA-10 tydelig. Og den ligner til forveksling andre Marantz-forsterkere, som for eksempel PM-1153: En stor blokk med lett buet front og et sentralt panel med «koøye-display» i midten, samt blått LED-lys langs kantene. Hvis man foretrekker et mer avdempet utseende, kan blålysene selvfølgelig slås av.
En ny klasse
Mens det ytre er velkjent, er innmaten under det fem millimeter tykke kobberlokket et brudd på Marantz' tradisjoner. PM-10 er Marantz' første high-end klasse D-forsterker. Lyden av Marantz PM-10 Med Marantz PM-10 får man en av de sjeldne «det var da som bare det»-opplevelser når den fra første strofe presenterer et lydbilde som er enda større, renere og klarere enn den høye prisen har bygget forventningen opp til. Og som fortsetter med å imponere jo bedre man lærer den å kjenne.
Konklusjon
Å kalle en forsterker til knappe 80.000 kroner for billig er jublende vanvidd. Og når den da til og med mangler en digitalseksjon, virker det enda mer absurd. Det er ikke desto mindre tilfellet med Marantz PM-10. Hvis man er på jakt etter en forsterker som kan skille klinten fra hveten på en lekende lett og musikalsk måte, selv når det spilles høyt på tungdrevne høyttalere i store rom, er Marantz PM-10 verdt alle pengene. Marantz har teknologisk hoppet med begge bena inn i fremtiden, men har beholdt den klassiske lyden. Å skape en referanseforsterker fra bunnen med ny teknikk grenser til hybris. Unntatt når det lykkes. Og det gjorde det her.
