Sonos har forlengst bevist at de kan presse god lyd ut av både små og store høyttalere. I tillegg må de anses for ledende innen multiromsteknologi, et system for å la høyttalere i ulike rom samspille.
Deres seneste lansering er Sonos One, som erstatter deres minste høyttaler Sonos Play:1. I tillegg til mindre designendringer er den store nyheten i Sonos One at den støtter ulike stemmestyrte digitale assistenter. Man kan altså styre høyttaleren med stemmen og få muntlige svar tilbake. Sonos vil ikke knytte seg til én digital assistent, men støtter foreløpig bare Amazons Alexa. Google Assistant vil bli tilgjengelig etter hvert. I øyeblikket er det slik at hverken Alexa eller Google Assistant fungerer i Norge, så denne nøkkelfunksjonen får vi ingen nytte av her. Siden de ulike musikkappene man kan bruke med Sonos heller ikke har støtte for stemmestyring betyr det at vi bare kan glemme denne funksjonen inntil videre.
Alternativet er hvis man klarer å sette opp høyttaleren med en konto som stammer fra ett av landene hvor Alexa fungerer.
Design
Sonos One er en revisjon av Play:1 som har vært ute noen år. Størrelse og vekt er identisk, det samme er bestykningen med to klasse D forsterkere, en diskant og ett mellomtoneelement.
Forskjellen ser man best på toppen av høyttaleren. De fysiske knappene på Play:1 er nå borte, erstattet av et berøringspanel.
Lydkvalitet
Sonos One høres i likhet med Play:1 større ut enn den er. Én enkelt høyttaler klarer fint å forsyne et passe stort rom opp til et visst volum. Bassen er naturlig nok ikke på festnivå, men rikelig til å fungere godt på et kjøkken, bad eller barnerom.
Selv når man skrur volumet godt opp holder Sonos One stram kontroll over lydbildet og tillater ingen frekvenser å «ta av».
Lydbildet er litt lukket, man får ikke helt de detaljene og klangen tilhengere av klassisk musikk og vokalfokusert jazz liker, men pris og størrelse tatt i betraktning er det ikke annet å vente heller.
Funksjonalitet
Selv om Sonos One er veldig lik Play:1 kan ikke disse to settes i stereopar sammen. De kan naturlig nok spille i samme gruppe sammen, men da uten stereo. Sonos One kan settes inn i et hjemmekinosystem også og stå som bakhøyttalere for en Playbar eller Playbase.
Trueplay er en Sonos-funksjon de fleste høyttalerne deres nå støtter. Dette er en kalibrering hvor man på et par minutter får tilpasset lyden til rommet man er i. Man beveger seg rundt i rommet med en telefon eller nettbrett mens høyttaleren spiller ulike lyder. Deretter justerer den seg inn etter akustikken i rommet. Dette fungerer veldig bra, jeg har ikke opplevd at lyden har blitt dårligere etter kalibrering for noen av Sonos' produkter.
Som alle Sonos-produkter styres One av Sonos-appen eller direkte fra Spotify eller Tidal. I Sonos-appen kan man også justere lyden og sette høyttalerne i grupper med hverandre. Her legger man også inn alle musikktjenester man abonnerer på og får felles søk og spillelister på tvers av disse.
Første gangs oppsett er veldig enkelt, spesielt om man har Sonos fra før. En veldig enkel veiviser i appen innmelder høyttaleren i Sonos-anlegget og så er det bare å spille.
Konklusjon
I påvente av en støttet stemmeassistent som fungerer i Norge må Sonos One vurderes som en «vanlig» Sonos-høyttaler. Den leverer opp til – og litt over – forventningene når det gjelder lyd, og Sonos blir stadig mer brukervennlig. Siden One ikke koster mer enn forgjenger Play:1 er det egentlig ingen grunn til å ikke anbefale One fremfor denne, med tanke på fremtidig funksjonalitet.(Vilkår)
