Torsdag kveld ble det kjent at det svenske telekonsernet Telia godtar en gigantbot på 7,5 milliarder kroner for korrupsjon i Usbekistan. I februar i fjor vedtok delvis Telenor-eide Vimpelcom (Veon i dag) en bot på nær syv milliarder for tilsvarende forhold.

Fredag morgen kom også meldingen om at tre tidligere Telia-topper tiltales for grov korrupsjon. Da Telia forsøkte å få innpass i det usbekiske mobil­­­markedet i 2007, valgte man å betale penger til et postkasseselskap på Gibraltar for å få tilgang på lisenser.

– Ingen visste hva Takilant var for slags selskap, hvem som sto bak og hvilke økonomiske muskler det hadde. De visste bare at de hadde en partner, sa påtaleansvarlig Gunnar Stetler ved Riksenheten för korruption på en pressekonferanse i Stockholm fredag.

Takilant ble tildelt betydelige eierandeler og fikk overført til sammen tre milliarder kroner fra Telia.

Fant beviser

For svenske myndigheter har det vært viktig å bevise hvem som egentlig kontrollerte dette selskapet for å fastslå om det har funnet sted korrupte handlinger i forbindelse med tildelingen av lisenser i Usbekistan.

– I august i fjor fikk vi endelig til Sverige de papirene som ble funnet i sveitsiske bankbokser, forklarte Stetler.

Myndighetene har holdt på med etterforskningen siden 2012.

Papirene viser at det var presidentdatteren Gulnara Karimova som kontrollerte selskapet som fikk overført penger både fra Telia og fra delvis Telenor-eide Vimpelcom.

– Da kan vi vise at det alle mistenkte fra begynnelsen, var sant. Det var Gulnara Karimova som fikk disse pengene, det var hun som hadde kontrollen, sa Stetler.

Samtidig mener svenske myndigheter å ha kartlagt at presidentdatteren var den som kontrollerte telekommarkedet i Usbekistan på vegne av sin nå avdøde far Islam Karimov. Takilant ble brukt som redskap for å kreve penger under bordet, mener påtalemyndigheten.

– Man parkerte lisensene i et lite «skitbolag» for å kunne gjøre forretninger med Telia og Vimpelcom, sa Stetler.

Blant de tre tiltalte Telia-toppene er tidligere konsernsjef Lars Nyberg, som tiltrådte som konsernsjef i 2007.

– Nyberg har fått informasjon på mange punkter om at alt ikke sto bra til, men han har tillat at det fortsatte, sa Stetler om bakgrunnen for tiltalen.

Telias tidligere Eurasia-sjef Tero Kivisaari og tidligere sjef­jurist for Eurasia Olli Tuohimaa er også blant de tiltalte. Ifølge svenske medier nekter alle de tre for å ha gjort noe ulovlig.

Kivisaaris advokat Leif Gustafson hevder svensk lov kun gjelder bestikkelser til personer som har en formell myndighetsposisjon, ikke uformelle makthavere som Gulnara Karimova i Usbekistan.

–Mye taler derfor for at vi kommer til å begjære at tiltalen frafalles, sier Gustafson, ifølge NTB.

Paralleller til Vimpelcom

Stetler viser til at korrupsjonsskandalen i Telia og Vimpelcom har klare paralleller.

– Man har betalt bestikkelser for å få tilgang på lisenser. Det har skjedd på akkurat samme måte som det har gjort med Vimpelcom, sier han.

I Norge pågår fortsatt etterforskningen mot tidligere Vimpelcom-sjef Jo Lunder. Han hadde i 15 år sentrale posisjoner i Vimpelcom, både som styremedlem, styreleder og fra 2011 til april 2015 som toppsjef. Han ble i november 2015 tiltalt for medvirkning til grov korrupsjon av Økokrim. Økokrim er nå i sluttfasen av sin etterforskning.

– Vi registrerer at det er utfallet av den svenske etterforskningen, sier førstestatsadvokat Bård Thorsen i Økokrim om tiltalene i Sverige.

Ikke samme sak

Lunders advokat Nils Christian Langtvedt i Schjødt mener han ikke har grunnlag for å kommentere utfallet av etterforskningen mot Telia i Sverige eller tiltalene mot enkeltpersoner i den saken.

– Generelt vil vi peke på at sakene ikke er parallelle. Før lisensavtalen i Usbekistan ble godkjent, ble det fra Vimpelcoms hovedkontor i Amsterdam innhentet en ekstern korrupsjonsundersøkelse fra et internasjonalt anerkjent advokatfirma. Undersøkelsen konkluderte med at det ikke var korrupsjonsrisiko forbundet med 4G-transaksjonen, sier Langtvedt.

Han viser til at det også ble gjennomført en intern undersøkelse der alle forretningsfunksjonene ble bedt om å se på avtalestrukturen i fellesskap.

– Det fremgår tydelig av amerikanske påtalemyndigheters «Statement of Facts» etter forliket med Vimpelcom i februar 2016, at korrupsjonen i Vimpelcom ble utført av enkeltpersoner knyttet til forretningsenheten for tidligere sovjetstater (CIS). Disse personene underslo informasjon og forledet øvrig ledelse, styret i Vimpelcom og Vimpelcoms eksterne rådgivere, sier Langtvedt.

Han viser til at Lunder aldri var involvert i forhandlinger knyttet til lisenstildelinger i Usbekistan.

– Han har aldri vært i Usbekistan, møtt eller kommunisert med noen avtalemotparter der, sier Langtvedt.(Vilkår)