Telenor Norge melder onsdag at de kutter ut de gamle ordningene der kunder kan binde seg til et abonnement i 12 måneder for å få billigere telefon.
I stedet skal privatkundene tilbys nedbetalingsordningen Swap hvis de ikke ønsker å kjøpe telefon og abonnement separat. Dette er en modell der kunden betaler månedlige avdrag på mobiltelefonen i 24 måneder.
Samtidig gjør Telenor Swap-ordningen tilgjengelig gjennom forhandlere utenfor Telenor-systemet.
– Å kjøpe mobil med abonnement og binding er blitt en utdatert modell. Våre undersøkelser viser at de fleste ikke ønsker å binde seg til en mobiloperatør når de kjøper en ny mobil. De vil ha friheten til å velge. Når Swap nå lanseres også hos våre eksterne forhandlere, setter vi en strek for salg av binding med mobiler. Vi skal ha så innholdsrike og gode abonnement og tjenester at vi ikke trenger å benytte binding for at kunden skal bli hos oss, sier Bjørn Ivar Moen, leder for mobil i Telenor Norge.
Swap, som kun gjelder privatkunder, representerer en ny ordning i Norge, men har vært vanlig i en del andre land en god stund. Swap er bygget opp etter en modell hvor kunden betaler én pris for telefon, abonnement og skjermforsikring.
Bundet til avtale
Nedbetalingen i Swap-ordningen går over 24 måneder, men etter 12 måneder kan man bytte til en nyere telefonmodell om man ønsker, mot at man forlenger avtalen i nye 24 måneder.
Man kan bytte operatør i nedbetalingstiden, men må da fortsatt betale Telenor samme sum for de resterende månedene. Siden brukeren er eier av telefonen, kan man ikke levere telefonen tilbake og avslutte avtalen.
Så selv om kunden ikke lenger binder seg til et abonnement eller Telenor som operatør, er den fortsatt bundet til en avtale med Telenor.
– Swap er en nedbetalingsordning, det er viktig å være klar over. Det er selvsagt ingenting problematisk med det juridisk sett, men slik jeg ser det er Swap en kreativ omgåelse av bindingsbegrensningen på mobilabonnement på 12 måneder for privatpersoner ved i stedet å binde kunden gjennom en nedbetalingsordning, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør for handel i Forbrukerrådet.
Forbrukerrådet har også registrert at mange bedrifter og enkeltmannsforetak klager på slike langvarige avtaler.
– Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon har et uforholdsmessig stort antall saker fra spesielt bedrifter og enkeltmannsforetak knyttet til mobilavtaler og bindingstid opp til 24 måneder. Bedrifter har ikke samme angrerett som forbruker og antallet saker viser et generelt forbedringspotensial i salgsapparatet på slike avtaler, sier Instefjord.
Bærekraft er også noe Forbrukerrådet er opptatte av.
– Swap gir incentiver til å bytte telefon hvert år enten det er nødvendig eller ikke, og samtidig inngå avtale for 24 nye måneder. Det mest bærekraftige er jo å bruke et produkt så lenge man kan, sier Instefjord.
– Gir større frihet
Telenor er uenige i Forbrukerrådets kommentarer.
– Jeg er uenig i at dette er en ny form for binding. Swap knytter ikke kundene til en operatør slik binding gjør, sånn sett gir det langt større frihet for kunden, sier Moen.
Han mener også at Swap er en bærekraftig ordning.
– Swap er bra for miljøet. Med Swap sørger vi for at returnerte telefoner blir håndtert skikkelig og får et nytt liv i et annenhåndsmarked. Da lever telefonen lengre enn om den blir liggende i en skuff eller kastet, sier Moen.
Han sier tilfredsheten til Swap-kundene hittil er høy.
– Swap er så vidt et år gammelt nå så det er tidlig å si hvor fornøyde kundene er etter 24 måneder. Men per i dag er Swap-kundene veldig tilfredse med løsningen og vi er opptatte av at de skal være fornøyde fra første til siste dag, sier Moen.
Typisk premium-tjeneste
Rådgivningsselskapet Telehjelpen sier ordninger som Swap neppe vil komme hos alle operatører.
– I andre markeder er denne typen ordninger stort sett tilgjengelig hos premium-operatører, som i Norge betyr Telenor og Telia. Operatører uten eget nett vil normalt fokusere bare på abonnement, men vi kan nok se at flere telefonforhandlere oppretter egne operatører for å møte konkurransen, sier Morten Evjen i Telehjelpen.
Telia velger inntil videre å fortsette med dagens bindingsmodell.
– Vi vil fortsette å tilby kundene alternative måter å investere i ny mobil på og gi dem valget om de vil knytte seg til oss eller ikke. Vi har valgt å gi rabatt på mobiltelefoner til dem som blir abonnementskunder hos oss, så totalprisen blir lavere, ikke høyere, ved binding, sier kommunikasjonsrådgiver Kristian Fredheim i Telia Norge.
Binding fra dag én
Binding er blitt tilbudt i det norske mobilmarkedet helt fra starten. Allerede da de første GSM-telefonene ble allemannseie var binding en mulighet for å slippe å legge ut full pris for en mobiltelefon og bestselgeren Motorola MicroTAC ble på folkemunne bare kalt «kronestelefonen».
I begynnelsen var det lite regulering av bindingsavtalene som gjerne gikk over 18 måneder, mens enkelte aktører hadde enda lengre bindingstid. Daværende Post og teletilsynet satte etter hvert en begrensning på binding i privatmarkedet til maksimalt 12 måneder. Etter hvert kom det også regulering av bruddgebyret en operatør kunne ta for å bryte en bindingsavtale og krav til at man måtte opplyse kundene om totalprisen man betaler i bindingstiden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
