Ifølge Telenors egen oversikt er det fremdeles ikke mulig å benytte trådløst internett eller mobildata i Myanmar. Dette er i tråd med pålegg fra militærjuntaen i landet, som tok makten ved et kupp den 1. februar.

Det stengte internettet gjør det vanskelig å få informasjon ut til omverdenen, og grupper fra sivilsamfunnet har bedt Telenor og andre nettleverandører om å gi dem internett tilbake.

Siden kuppet 1. februar har sikkerhetsstyrker slått hardt ned på masseprotestene i landet. På drøye to måneder har minst 550 mennesker mistet livet, inkludert 46 barn, og 2700 mennesker er arrestert, ifølge den lokale menneskerettsgruppen AAPP. Lørdag kom en ny melding om at det ble skutt mot demonstranter i byen Monywa, 750 kilometer unna den tidligere hovedstaden Yangon der Telenor har hovedkontor.

Advarsler om borgerkrig

I helgen advarte Tysklands utenriksminister Heiko Mass om faren for at det blir borgerkrig i Myanmar i kjølvannet av militærkuppet i landet.

– Militærjuntaen har drevet Myanmar til randen av katastrofe på få uker. Mer enn 500 mennesker er allerede drept og tusenvis flykter, sa Maas i en kommentar publisert i en rekke tyske aviser lørdag.

Maas krevde at alle aktører må øke presset på regimet slik at Myanmar til slutt går med på å snakke sammen med partnerlandene i Organisasjonen for sørøstasiatiske nasjoner (ASEAN).

– Ingen i regionen er interessert i en borgerkrig i Myanmar, ikke engang dem som ikke er interessert i å redde demokratiet i landet, sa Maas.

FNs spesialutsending til Myanmar, Christine Schraner Burgener, advarte før helgen om at landet er i ferd med å kollapse og anbefalte Sikkerhetsrådet å vurdere mulighetene for å gripe inn i konflikten:

– Megling krever dialog, men Myanmars militær har stengt dørene til mesteparten av omverdenen, sa Burgener til FN torsdag.

«Forholder oss til en uregelmessig situasjon»

I deler av den tidligere hovedstaden Yangon, der Telenor har sitt hovedkontor, er det erklært militær unntakstilstand. Informasjonssjef i Telenor, Tormod Sandstø, opplyser til DN at Telenor har 750 ansatte i Myanmar, og at alle er i full jobb med full lønn.

Staten er største deleier i Telenor med 54 prosent.

– Hvordan forholder Telenor seg til utviklingen i Myanmar?

– Vi må nå forholde oss til en uregelmessig situasjon, der vi har fokus på sikkerheten til våre ansatte. En av våre viktigste prioriteringer har hele tiden vært å gjøre det vi kan for å holde nettverket oppe for kundene våre i Myanmar fordi vi mener kommunikasjonstjenester er avgjørende for folks tilgang til viktig informasjon, ytringsfrihet og kontakt med venner og familie i denne vanskelige situasjonen, skriver Sandstø i en epost til DN.

Han legger til at Telenor ønsker å være så åpne som mulig om situasjonen, og derfor oppdaterer status for nettverket på sine hjemmesider.

«Åpne om vanskelige dilemmaer»

Totalt omsatte telekomselskapet for rett i overkant av syv milliarder kroner i Myanmar i 2020, og i slutten av mars kunne Bistandsaktuelt melde at Telenor hadde betalt sin årlige lisensavgift til myndighetene.

Det bekreftet også Telenor med en uttalelse på egne hjemmesider. Lisensavtalen ble inngått i 2014, og strekker seg over en periode på 15 år. Avtalen ble estimert til 500 millioner dollar da den ble inngått.

– Vil Telenor gjøre hva som helst for å forbli i landet, eller finnes det en grense for hva generalene kan beordre dere til å gjøre? Hvor går i så fall den grensen?

– Vi har vært helt åpne på at vi står overfor vanskelige dilemmaer. Vi tror på åpen kommunikasjon, og er klare på at tilgang til mobiltjenester bør opprettholdes, særlig i krisetider, skriver Sandstø til DN.

Myanmar er et viktig marked for Telenor, som har hatt lisens i landet siden 2014. I 2020 omsatte Telenor i Myanmar for 7 milliarder kroner.
Myanmar er et viktig marked for Telenor, som har hatt lisens i landet siden 2014. I 2020 omsatte Telenor i Myanmar for 7 milliarder kroner. (Foto: Heiko Junge / NTB)

– Å stenge tilgangen til kommunikasjon er derfor ikke enkelt for oss, men som en lokal arbeidsgiver må Telenor Myanmar håndtere en vanskelig situasjon og prioritere sikkerheten til de ansatte. Som vi har sagt tidligere er vi bekymret for situasjonen i Myanmar, og vi har protestert til myndighetene mot nedstengingene. Vi har sett hvilken betydning kommunikasjonsteknologi kan ha for å utjevne forskjeller og bidra til inkluderende økonomisk vekst og vi ønsker å være en positiv bidragsyter til dette, avslutter han i sin epost. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.